**BAK NYHETENE:

FRODE BJERKESTRAND**

Sent i fjor satt en sliten FN-veteran hjemme i Vestfold og fortalte BTMagasinet om de tunge årene etter han kom hjem fra oppdrag for FN i Libanon og Irak. Og om de tunge årene etter han kom hjem. Eller rettere sagt, Gunnar Roger Johansen kom aldri helt hjem. Det ligger fremdeles miner i grøften og snikskyttere i skogen.

Johansens problem var: Hvordan skal du få en saksbehandler på 26 år på et NAV-kontor til å forstå dette?

— Det er en hån at vi må gå til rettssak for å få noen trøtte kroner, istedenfor at Staten kunne gi oss en anstendig krigspensjon, sa Johansen.

Favner bredere

Og det er akkurat det forsvarssjef Sverre Diesen ønsker å gi dem. Det er oppsiktsvekkende. Ikke minst siden hans egen overordnede, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har brukt mest energi på å fokusere på andre tiltak for veteranene.

I to intervjuer i BT har statsråden fortalt om alt hun ønsker å gjøre. Lovendringer, ett års obligatorisk oppfølging, mer samarbeid med trygdevesen og NAV-kontor.

Men en skikkelig krigspensjon favner bredere, og gir et helt annet signal enn det Forsvarsdepartementet har kommet med til nå. Og det forstår en forsvarssjef inderlig vel.

En krigspensjon betyr så mye mer enn bare penger. Det betyr for det første at veteranene blir sett og hørt, som sikkert er av stor verdi i seg selv. Det vil spare syke veteraner for mange, lange og svært ydmykende konfrontasjoner med 26-åringer på landets NAV-kontor.

I tillegg er det en innrømmelse av at det sivile regelverk ikke er konstruert for å fange opp behovene til folk med kompliserte, langvarige og til dels ukjente lidelser etter krigsliknende situasjoner i fjerne strøk.

Diesen vet

Forsvarssjefen vet at Sverige har vedtatt fem års obligatorisk oppfølging av veteraner. At land som det er naturlig for Norge å sammenligne seg med opererer med en senskadeandel på hele 20 prosent. Forsvarsministeren har uttalt at mellom to og fem prosent må regne med problemer etter utenlandstjenesten.

Problemet er at Norge ikke klarer å ta vare på de fem prosentene en gang. Forsvaret vet ikke hvor mange av de vel 100.000 FN-og NATO-veteranene her i landet som sliter med senskader. De har aldri tatt jobben med å kartlegge dem.

Dette kan være noen av grunnene til at Sverre Diesen foreslår å gå lenger enn sin egen statsråd og Forsvarsdepartementet. Selv om «han er godt kjent med arbeidet de gjør», som statsråden sier.