Vi har alle en fortid vi ikke nødvendigvis liker å bli minnet om. Det samme gjelder dagens helt, Christian Michelsen. Hans engasjement for det forhatte unionsflagget, også kalt «sildesalaten», er et relativt ukjent blad av hans historie.

Men dette var 26 år før han som statsminister førte Norge ut av unionen, i dag den 7.juni, — for hundre år siden.

Det store flaggmøtet

Bakgrunnen for det store flaggmøtet den 13. mars 1879 var dette: Redaktør H E Berner i det radikale Dagbladet tok til orde for å gjeninnføre flaggloven fra 1821, da Norge fikk det flagget vi har i dag. Men som ble besudlet av unionsmerket etter kongelig beslutning av Oscar den første.

Men Berners forslag utløste en orkan av protester, fra skipsredere, sjøfolk (les: offiserer) og det gode borgerskap. De ville for enhver pris beholde det gode forhold til Sverige, og det firefargete flagget.

Opprørerne hentet Bjørnstjerne Bjørnson ned fra Aulestad, og han sto i spissen for det heftige og godt besøkte flaggmøtet denne marsdagen.

Og en av de ivrigste talerne for å bevare sildesalaten var altså den da ukjente, men ikke desto mindre ivrige og taleføre, Christian Michelsen .

Referatet av hans uttalelser finnes fortsatt, i privat eie i Bergen.

Tegnet av en 12-åring

Og det flagget som i dag er heist over hele landet for å markere 7.juni, kommer fra en ung kunstnerhånd i Bergen. Offisielt var det jo stortingsmann Frederik Meltzer som lanserte det, og fikk det enstemmig vedtatt av Stortinget den 11 mai 1921.

Men den sanne historien er nok at det var hans sønn, Gerhard Meltzer, som la frem utkastet til sin far, som igjen brakte det med seg til Kristiania.

Unge Gerhard skal ha sett alle forslagene faren hadde liggende, og kom frem til det flagget som fortsatt vaier i Norge, og andre steder der nordmenn vil vise hvem de er.