Den lille prinsen eller prinsessen blir kongeparets fjerde barnebarn og nummer tre i arverekken etter sin far og storesøster. Mest sannsynlig vil fødselen finne sted på Rikshospitalet, men det ville kronprinsesse Mette-Marit tidligere i høst verken bekrefte eller avkrefte.

— Det er et veldig privat spørsmål, så det har jeg ikke tenkt å svare på, svarte hun på spørsmål fra pressen under en rundreise i Buskerud i slutten av september.

Hun ville heller ikke oppgi noen bestemt dato for terminen, men kronprins Haakon har tatt forbehold eller meldt avbud til flere arrangementer denne og neste uke. Fra helgen og frem til fredag 25. november er det heller ingen offisielle poster på den kongelige kalenderen, verken for kongeparet eller kronprinsen. Men neste helg er det tre dagers feiring av 100-årsjubileet for kong Haakon og dronning Mauds ankomst til Norge.

Hjem i rekordfart Da Ingrid Alexandra ble født, hadde kronprinsessen termin 22. januar, men den lille prinsessen var klar dagen før. Hun ble født på Rikshospitalet om morgenen, og allerede fem timer senere reiste hun hjem til Skaugum i ambulanse sammen med sin mor og fødselslegen Babill Stray-Pedersen, som også denne gangen skal ta hånd om den kongelige fødselen.

Om kronprinsessen vil følge samme opplegg denne gangen, avhenger selvsagt av formen til mor og barn etter fødselen. Kronprinsesse Mette-Marits tredje svangerskap har vært mer komplisert enn de to foregående.

— Dette svangerskapet har vært litt tyngre enn de andre. Jeg har vært mer sliten og har måttet ta det mer med ro og ta noen flere forholdsregler, har hun selv uttalt.

Stray-Pedersen har fulgt kronprinsessen tett de siste ukene, blant annet var hun med i det kongelige følget under kongebesøket i London i slutten av oktober.

Som sist vil trolig mormor Marit Tjessem komme hjem til datteren for å hjelpe til den første tiden etter fødselen.

Kjønn og navn Selvsagt knytter det seg stor spenning til om det er en prins eller prinsesse som blir født om kort tid. Men uansett kjønn, kan ingen ta fra kronprinsparets førstefødte, prinsesse Ingrid Alexandra, retten til tronen etter sin far.

Uansett om det blir gutt eller jente denne gangen, vil barnet komme etter i arverekken, i motsetning til da prinsesse Märtha Louise fikk en lillebror knapt to år etter at hun ble født. Den norske Grunnloven ble først endret da kronprinsbarna var tenåringer, og loven fikk ikke tilbakevirkende kraft.

Barnets navn har de vordende foreldrene - i samråd med kong Harald - trolig bestemt allerede. Men hva det blir avhenger naturlig nok av arvingens kjønn.

Blir det en prins denne gangen, er navnene Olav, Harald og Haakon naturlige valg. Det er også gamle kongenavn som Magnus og Sverre. Men foreldrene kan like gjerne velge et helt annet navn til en nyfødt sønn, eventuelt flere navn. Det er bare kongeparet som kun har ett navn i kongefamilien.

Blir det en liten prinsesse igjen, er det mange tradisjonsrike kongelige navn som kan velges, men også Sonja etter farmor og Marit etter mormor vil være naturlige valg.