LINE NOER BORREVIK

Stortinget har allerede fått et lovforslag til behandling, hvor det gås inn for langt mer prangende ikke-kirkelige bryllup.

Ifølge seniorrådgiver Hilde Hoel i Barne— og familiedepartementet, behandles de varslede bryllupsendringene rundt årsskiftet.

I dag er giftesyke som ikke ønsker en religiøs vielse, henvist til nærmeste sorenskriverkontor eller tinghus. Som regel må vielsen finne sted i bygningen til den lokale justismyndigheten, innenfor normalarbeidstid. Homofile par har, med svært få unntak, borgerlig seremoni som eneste alternativ.

Får ikke betalt

Dommerfullmektiger og sorenskrivere over hele landet får stadig forespørsler om å forestå vielser utenfor rettsbygningen. Mange ønsker seg samme høytidsstemning, pomp og prakt som et kirkebryllup inneholder, uten den religiøse siden av kirkeseremonien.

Som regel avslår vigselsmennene i rettsapparatet, de kan nemlig ikke ta seg betalt for en slik tjeneste. Noen få steder i Norge tilbyr borgerlige vielser også på lørdager. Bare unntaksvis får offentlig godkjente vigselsmenn betalt av arbeidsgiveren for å forestå vielser i seremonier utenfor rettsbygningen.

Egentlig er det bare en språklig endring som skal til for å åpne for ikke-religiøse vielser utenfor tinghuset. I dag er det nemlig bare registrerte «trossamfunn» som får vie, men denne betegnelsen er foreslått endret til «livssynsorganisasjoner». Human-Etisk Forbund (HEF) har ingen troende blant sine 63.000 medlemmer, og kan derfor ikke påberope seg å være et trossamfunn. Dermed har den største livssynsorganisasjonen utenfor Kirken vært utestengt fra vigselsseremonien.

Venter giftestorm

HEF har gjennomført vielsesseremonier i mange år, men parene har i tillegg vært nødt til å legge turen innom tinghuset eller sorenskriverkontoret, for å få det formelle i orden.

— Går det som de fleste tror, vil humanetikerne få vigselsrett nå. Det betyr at seremoniledere fra denne og andre livssynsorganisasjoner vil kunne vie på lik linje med vigslere fra Kirken og de andre trossamfunnene, sier Hoel.

Seremonisjef Yngvild Kvaale i Human-Etisk Forbund regner med stor pågang når vigselsretten kommer på plass. Selv nå er etterspørselen stor.

— Vi gjennomfører 60 seremonier i året pr. i dag, men vi får langt flere henvendelser og må si nei til de fleste som spør, sier hun.

Skriver brev om forholdet

HEFs seremoniledere kurses av organisasjonen i å lage gode taler og seremonier. Når seremonilederne skal bli vigslere, må de også settes inn i jussen. Kvaale regner med at organisasjonen må få godkjent en hel del vigslere for å dekke etterspørselen.

En humanetisk vielsesseremoni utformes av paret og seremonilederen i fellesskap.

— De som skal være vigslere må være medlemmer hos oss, og bli anbefalt av lokallaget sitt. Vi legger stor vekt på arbeidet med talen til paret, som jo skal passe inn i våre bryllupstradisjoner. Den skal også reflektere det livssynet vi står for, og den verdiplattformen paret vil bygge ekteskapet sitt på, sier Kvaale.

— Talen er viktig. Jeg har lange samtaler med paret, og ber dem gjerne skrive hvert sitt brev til meg om forholdet. Det er reflekterte mennesker som kommer til oss, som ønsker seg en verdig og høytidelig seremoni når de gifter seg, sier Brit Nustad, som leder bryllupsseremonier i Rogaland.

Vugge til grav

HEF i Rogaland har «viet» rundt fem par hvert eneste år i snart ti år. Etterspørselen drev frem tilbudet, fordi det var så mange som var utilfredse med det borgerlige alternativet. HEF har som målsetting å tilby seremonier fra vugge til grav, og har stor pågang til dåpsalternativ navnefest, borgerlig konfirmasjon og humanetiske bisettelser.

En humanetisk vielse er ikke gratis i dag. 1600 kroner må medlemmer ut med, ikke-medlemmer må betale 2000.

— Antakelig kommer vi til å si nei til ikke-medlemmer, og vi vet ikke om det blir dyrere når vi også skal forestå den formelle vielsen. Hvilke krav departementet stiller til oss er ikke klart ennå, sier Yngvild Kvaale.