Kommunalministeren sier til Bergens Tidende at hun ønsker å gjøre ordførervervet mer attraktivt. I forsøksordningen med direkte valgte ordførere ser hun for seg at de får utvidete fullmakter og instruksjonsrett overfor administrasjonen. Dermed er det aktuelt å gi ordføreren en egen stab. Det er ikke nok å være representasjonsfigur på vegne av kommunen.

Statsråden ønsker også å innføre det hun kaller «parlamentarisme light» i kommune-Norge. I praksis betyr det at kommunestyret skal kunne kaste ordføreren midt i en periode.

Snorklipping ikke nok

— Det må få politiske konsekvenser når man først satser på direkte valgte ordførere, sier Solberg som i høst lot innbyggerne i drøyt førti kommuner velge ordføreren direkte. Men det var vel dobbelt så mange kommuner som søkte om å få være med på dette forsøket.

— Jeg vil også gå så langt som å si at det har ingen hensikt å ha direkte valgte ordførere hvis de ikke får større politisk makt. Det ligger nærmest i kortene at de må få betydelig politisk innflytelse når de har et så klart mandat direkte fra velgerne. Det er ikke nok å være snorklipper.

150 færre kommuner?

Kommunalministeren ønsker seg opptil 150 færre kommuner enn vi har i dag. Det vil føre til at de resterende - som jevnt over blir større enn i dag - lettere vil ha mulighet til å skaffe seg nødvendige fagfolk på områder som barnevern, psykiatri og andre deler av sosialsektoren.

— Det er egentlig uholdbart når en kommune bare har en halv stilling som er øremerket for barnevern, eller for den saks skyld andre følsomme sektorer. Flere ferske saker i det siste illustrerer dette problemet, sier hun.

Erna Solberg rister på hodet og benekter at hun «mobber småkommunene,» slik hun selv ordlegger seg. Men interkommunalt samarbeid eller sammenslåing er etter hennes skjønn helt uunngåelig, for enten man vil det eller ikke henger det et ris bak speilet:

Eksemplarisk i Hardanger

— Etter hvert som det blir et mønster at de små kommunene taper i konkurransen om spesialisert arbeidskraft, som for eksempel i byggesaker, kan resultatet bli at vi må flytte saksområder ut av kommunens hender.

Men det synes jeg ville være en trist løsning, for det er avgjort en fordel å ha flest mulig oppgaver løst i nærområdet, slik det er i dag, fortsetter hun.

Erna Solberg fremhever det interkommunale samarbeidet mellom Ulvik og Granvin som eksemplarisk. De er såkalte pilotkommuner sammen med sju-åtte andre rundt i landet. Men ingen har gått så langt som de to Hardanger-naboene i å etablere felles administrasjon.

- Ren sjåvinisme

— Det går likevel tregt i sammenslåingsprosessen?

— Ja, det er helt riktig. Prosessen går uendelig langsomt. Men jeg har ikke noe triks i lommen for å tvinge noen til å slå seg sammen. De må selv innse nødvendigheten av det.

Det virker som om det er en utbredt frykt i kommunesektoren for å miste arbeidsplasser, på en slik måte at én kommune skal få arbeidsplasser på bekostning av den andre. Det er mange lokalpolitikere som ønsker samarbeid og sammenslåing, forutsatt at de ansatte blir værende i deres eget rådhus. Det er mangel på kostnadsbevissthet, og dessuten ren sjåvinisme, som er ganske avslørende, mener kommunalministeren.

PENT OG KORREKT: Statsråd Erna Solberg (H) bukket pent og korrekt for stortingspresident Jørgen Kosmo etter at kongen hadde holdt sin trontale.<p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND