I 1991 var det 345 personer som ble anmeldt for falsk forklaring. I 2001 var antallet steget til 807, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Økningen er spesielt stor fra 1995 — samme år som den såkalte toinstansordningen trådte i kraft. På ett år, fra 1994 til 1995, steg tallet på anmeldelser fra 366 til 608. Toinstansordningen, som gir tiltalte i straffesaker anledning til å prøve skyldspørsmålet i både ting- og lagmannsrett, skulle styrke folks rettssikkerhet. Spørsmålet er om adgangen til å kjøre to hele rettsrunder også har ført til mer løgn, oppspinn og konstruerte forklaringer.

— Toinstansordningen bidrar til å synliggjøre problemet, men påtalemyndigheten har lenge slitt med at det er blitt en større uvilje mot å forklare seg, sier førstestatsadvokat i Hordaland, Walter Wangberg.

— Både siktede og vitner i straffesaker er blitt mer tilbøyelige til å la være å forklare seg, eller forklare seg forbeholdent. De sier ikke det de vet. De ser hva politiet klarer å komme med av bevis, og forklarer seg opp mot dette, sier Wangberg til Bergens Tidende.

Nye versjoner

I flere av de mest omtalte drapssakene den siste tiden har de tiltalte endret forklaring fra en rettsinstans til en annen:

  • Truls Guttormsen, som er dømt for Lindås-drapet, kom med en helt ny forklaring da ankesaken kom opp i Gulating lagmannsrett.
  • Jarle Olsen og Tor Helge Flaten, begge tiltalt for Åsane-drapet, har endret forklaring fra byretten til lagmannsretten.
  • Både Per og Veronica Orderud har vedgått at de løy på flere viktige punkter da trippeldrapssaken ble behandlet i Indre Follo herredsrett.

Taktikk viktigere

Etter at det ble vanlig å kjøre alvorlige straffesaker i to rettsinstanser, er aktørene blitt mye mer opptatt av taktikk.

— I Orderud-saken sies det helt åpent, påpeker Walter Wangberg, som mener dette kan komme i konflikt med prinsippet om bevisumiddelbarhet:

— At alle viktige bevis skal presenteres i rettssalen, der og da, har lenge vært et av de viktigste prinsipper i norsk strafferett. Når saken kjøres for andre gang, kjenner man alle momentene. De tiltalte vet hva de ikke er blitt trodd på, og kan legge opp løpet etter det. Siden det ikke føres fullstendige referat fra norske rettssaker, kan det i mange tilfeller også sås tvil om hva de egentlig sa ved forrige korsvei, sier Walter Wangberg.

Han mener at toinstansordningen gjør det helt nødvendig å ta lydbåndopptak fra rettssakene.

— Så slipper man å krangle om hva som ble sagt sist. Det vil styrke rettssikkerheten, sier Walter Wangberg.

LYDBÅND: – Lydbåndopptak fra rettssalene vil styrke rettssikkerheten, mener førstestatsadvokat Walter Wangberg.