Søppelhaugen som husholdningene har levert fra seg har vokst med mellom to og fem prosent årlig i perioden mellom 1997 og 2005. I 2006 bremset veksten opp, og var på under en halv prosent.

Hver innbygger i BIRs område kastet 432 kilo avfall i fjor. Av dette gikk 167 kilo til materialgjenvinning, og 265 kilo til energigjenvinning via forbrenningsovnen. Innsamlet papir økte med fire kilo pr. innbygger.

Ser vi på tallene i forhold til antall innbyggere blir bildet et noe annet. Befolkningsveksten var større enn økningen i bossmengden, slik at avfallsmengden pr. innbygger ble redusert. Hver bergenser kastet i snitt 12 kilo mindre boss enn i 2005. Nedgangen var litt mindre enn én prosent fra året før. I hovedsak kom nedgangen av at mindre avfall ble levert til gjenvinningsstasjonene i Bergen.

To x-faktorer

Informasjonssjef i BIR, Kjersti Kildahl, mener at det er for tidlig å si om det dreier seg om en reell nedgang i bosshaugen du og jeg produserer i hjemmene våre.

— Det kan se ut som en positiv utvikling, i forhold til det nasjonale målet om at veksten i avfall skal være mindre enn veksten i brutto nasjonalprodukt. Men foreløpig har vi litt lite erfaringsgrunnlag, så jeg vil i alle fall vente ett år før vi kan si at det er blitt mindre søppel, sier informasjonssjef Kildahl.

Hun trekker frem to x-faktorer som kan komplisere det tilsynelatende positive bildet.

Den ene er overgangen til ny forurensingslov, som omdefinerte en del husholdningsavfall til bedriftsavfall.

Den andre er åpningen av den nye gjenvinningsstasjonen på Espehaugen i Fana.

— Det tar litt tid for folk å endre vaner, mener Kildahl.

Økning på papir

Tallene for innsamlet papir er hyggelig lesning for avfallsselskapet. I fjor leverte nemlig hver innbygger i BIRs område inn 67 kilo papir, papp og drikkekartong til gjenvinning. Dette er i snitt fire kilo mer pr. hode enn i 2005. Med andre ord: haugen med papiravfall vokser i det såkalt papirløse samfunnet. For fjoråret betyr det drøyt 21.000 tonn innsamlet papir.

— Dette kan blant annet skyldes en økning i papirmengden, for eksempel innstikk i aviser og reklame som folk får i postkassene sine. I tillegg er nok folk rett og slett blitt flinkere til å sortere bosset sitt, sier Kildahl.

ARKIVTEGNING: MARVIN HALLERAKER