Ragnhild Lønne (66) er en av flere tusen AFP-pensjonister som har ergret seg over at det i snart to år bare har vært tillatt å ha en ekstrainntekt på 4000 kroner uten at pensjonen ble beskåret.

Før 1. august 2000 kunne spreke og arbeidslystne førtidspensjonister tjene inntil 50.000 kroner (1G) i året uten å få problemer med trygdekontoret.

— Dette var fornuftig gjort av politikerne, for 4000 kroner er i denne sammenheng så å si ingenting. Når beløpet nå er blitt hevet til 15.000, begynner det å likne på noe, sier Ragnhild Lønne.

Arbeider som vikar

Før hun bestemte seg for å ta imot AFP for et års tid siden var hun daglig leder for BKKs Energisenter på Dale. Men BKK var interessert i å benytte henne som vikar når det trengtes. Det kunne hun også selv godt tenke seg. Men det var ikke like attraktivt å tre inn hvis man ikke skulle ha noe igjen for det, mente hun.

— Jeg skulle tro at det er mange som er i en situasjon som min. Tenk bare på sykepleiere og andre i omsorgssektoren. Der er det stadig behov for vikarer, sier hun.

Stortinget bøyde seg

Lønne er en av mange pensjonister som de siste par årene har henvendt seg til Bergens Tidende og uttrykt forundring og forargelse over denne innstramningen som hadde til hensikt å skremme arbeidsføre mennesker fra å forlate arbeidslivet som 62-åringer. Ordningen var etter hvert blitt for populær og attraktiv, sett fra myndighetenes side.

Etter mye misnøye blant AFP'erne bestemte stortingsflertallet i fjor høst seg for å be regjeringen justere det såkalte toleransebeløpet fra 4000 til 15.000 kroner.

— Vi hadde i vår denne saken ute til høring, men de fleste som uttalte seg var negative til å utvide beløpet. Det gjaldt først og fremst arbeidsgiverorganisasjonene, men også blant arbeidstakerorganisasjoner var det skepsis, opplyser ekspedisjonssjef Aase Rokvam i Sosialdepartementet til Bergens Tidende.

Likevel gikk departementet og regjeringen inn for å øke beløpet, og ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i Stortinget 21. juni ble endelig vedtak gjort.

Blir skriftlig orientert

Lillian Honningsvåg, som er fungerende trygdesjef i Os, sier til BT at det har vært mange henvendelser til trygdekontoret fra pensjonister som har ventet på dette, men som har vært usikre på hva det ble til.

— Men nå vil alle som har gått over på AFP etter 1. august 2000 få skriftlig informasjon om de nye reglene, sier Honningsvåg.

Det er viktig å presisere at inntektsgrensen på 15.000 kroner gjelder fra 1. januar i år. De som overskred beløpet på 4000 kroner i de første måneder dette året har derfor ingenting å frykte, i og med at det blir et etteroppgjør ved kommende årsskifte.

For ordinære alderspensjonister over 67 år er det blitt enda bedre muligheter til å skaffe seg ekstrainntekt uten at det går på bekostning av pensjonen. Før kunne man tjene inntil 1G, som nå er 54.170 kroner. Denne grensen er nå hevet til 2G (108.340 kroner).

Fakta/AFP

  • Ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) tok til å gjelde fra 1989. Aldersgrensen er nå 62 år. Ved årsskiftet var 32.558 nordmenn på AFP, av disse 3617 i Hordaland.
  • 60 prosent av landets arbeidstakere har rett til å søke om AFP når de fyller 62 år. En god del arbeidstakere faller altså utenfor. Det gjelder i bedrifter uten tariffavtale, og først og fremst i mindre virksomheter.
  • De som går over på AFP får samme pensjonsbetingelser som om de hadde stått i arbeid til fylte 67 år. Bedriftene og staten finansierer i fellesskap AFP-ordningen, men statens andel er nå nede i 25 prosent. For privat sektor koster hele gildet to milliarder kroner i året.
VIKAR: Ragnhild Lønne liker godt å tre inn som vikar hos BKK, men vil gjerne ha litt igjen for det.
FOTO: TOR HØVIK