Annet kvartal i år var fraværet 7,1 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. På årsbasis nærmer fraværet seg nå et nivå på nesten 9 prosent.

De samlede fraværstallene for 3. kvartal, som offentliggjøres i morgen, er etter det BT kjenner til dramatisk mye høyere enn det regjeringen la til grunn da statsbudsjettet ble presentert for bare to måneder siden.

— Avhengig av inntjening

Fra 1989 og frem til i fjor økte forskjellen på menn og kvinners sykefravær fra 36 til 77 prosent. Men under finanskrisen i år ble denne trenden brutt. Det er først og fremst menns fravær som går til værs. Menn har ifølge Nav hatt en økning på 10,7 prosent fra 2. kvartal 2008 til samme kvartal i år. Økningen blant kvinner har vært mye lavere.

Entreprenørselskapet Brødrene Ulveseth AS har hundre ansatte, hovedsakelig menn. Til og med tredje kvartal i år har de et sykefravær på 4,5 prosent.

— Sykefraværet vært ligger under nivået i bransjen. Vi tar det som et tegn på at vi har et godt arbeidsmiljø og tar vare på de som jobber her. Korttidssykefraværet vårt er veldig lavt, sier daglig leder Atle Ulveseth.

Blant hans ansatte er Steinar Unnvik, Tore Jakobsen og Johannes Rosseland. De er i full sving med å sprenge ut grunnen ved Bergen Offentlige Bibliotek.

— Arbeidspresset har økt. Konkurransen om oppdrag er hard. Det kan føre til at sykefraværet øker, sier Tore Jakobsen.

– I vår bransje er vi avhengig av inntjening. Jobben må gjøres uansett. Er noen syke kan det være vanskelig å få inn vikar, og det blir mer å gjøre på de andre. Derfor tror jeg mange presser seg på jobb så langt de kan, sier Steinar Unnvik.

Dette fryktet Jens

Utgiftene for folketrygden øker dramatisk og kan ende på 37 milliarder i 2009. Rekordutbetalingen skyldes et sykefravær som bare stiger og stiger.

Det betyr at alle prognoser og budsjetter sprekker så det ljomer langt inn i de innerste kontorer i regjeringskvartalet.

Statsminister Jens Stoltenberg har fryktet en slik utvikling. 18. november ga han et forvarsel om hva de nye tallene vil vise: Han sa at «ny informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder på at det trygdefinansierte sykefraværet pr. sysselsatt kan øke med 10 prosent fra 2008 til 2009».

— Vi trenger en debatt om hvordan vi kan gjøre noe med nivå og vekst, fordi kostnadene er for høye. Det er et alvorlig problem, fordi kostnadene er for høye, sa statsministeren.

Nå er statsministerens antakelser i ferd med å bli virkelighet.

Galopperende regnestykke

I rene kroner og øre betyr det at Stortinget kan ha bevilget over 4 milliarder kroner for lite til den folketrygdfinansierte syketrygden når regnskapet for 2009 skal gjøres opp en gang til neste år.

Da det salderte statsbudsjettet for 2009 ble vedtatt av Stortinget i vår, ble det samlet bevilget 32,6 milliarder kroner til utbetaling av syketrygd. Det må altså økes til nesten 37 milliarder kroner for å finansiere det rekordhøye sykefraværet, hvis ikke sykefraværet skulle falle kraftig i årets tre siste måneder. Det er det imidlertid ingenting som tyder på.

Antall sykefraværsdager for landets 2,5 millioner arbeidstakere vil øke til vel 31 millioner i 2009, hvis utviklingen for årets ni første måneder holder seg frem til nyttår, viser prognoser Bergens Tidende har utarbeidet på grunnlag av materiale fra ulike kilder. Det skulle gi 12,4 fraværsdager pr. arbeidstaker, som folketrygden betaler. I tillegg kommer dagene arbeidsgiverne betaler.

Spiser budsjettkroner

Samlet betyr dette at økningen regjeringen har regnet med for 2010 allerede er spist opp. Skulle økningen i sykefraværet fortsette, vil det komme nye ekstraregninger som regjeringen må spa opp, eller finne inndekning for, allerede til våren.

Det igjen betyr at kampen om regjeringens budsjettkroner blir enda hardere og mer brutal.

Tallmaterialet, sykefraværet og kostnadene som BT presenterer i dag inkluderer ikke det egenmeldte fraværet eller fravær innenfor de 16 første dagene av et fravær og som arbeidsgiverne betaler for.

Kostnadene er mye høyere

Tallene forteller heller ikke noe om de samlede kostnadene for det rekordhøye fraværet. Forskermiljøet bruker som en tommelfingerregel at arbeidsgivernes andel av den totale fraværsregningen er omtrent 50 prosent av trygdens utgifter.

Med et trygdefinansiert fravær i 2009 på rundt 37 milliarder kroner, vil arbeidsgiverne dermed dekke rundt 18,5 milliarder kroner i lønnskompensasjon til arbeidstakerne. Den direkte utgiften for både folketrygden og arbeidsgiverne ser dermed ut til å bli på rekordhøye 55,5 milliarder kroner i år.

Statistikk over trygdeutbetalingene viser at Nav i gjennomsnitt kompenserer hver fraværsdag med 994 kroner.

Men heller ikke det gir et dekkende bilde. Sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift og andre faste kostnader som en arbeidsgiver har, løper selv om arbeidstakeren er sykmeldt.

SINTEF har regnet ut at en fraværsdag i gjennomsnitt koster bedriftene 1900 kroner - i tillegg til arbeidstakerens lønn. Det dekker i hovedsak tapt produksjon og høyere kostnader i form av overtid.