«JAPPEBAMSER!» snøftet vi, når de som kjørte jeep til børsen begynte å sveive rundt med svære, klumpete mobiltelefoner på slutten av åttitallet. Vi syntes de var fjollete og utenfor all folkeskikk.

Men jappebamsene lot seg ikke affisere av den folkelige motviljen. De gjorde seg mindre, søtere og billigere, og snart var de fleste hjerter i landet vunnet. I løpet av et tiår ble de hentet inn i varmen i nesten alle norske hjem. Nå er de med overalt, og deler våre mest intime øyeblikk — mange har dem endatil med seg opp i sengen.

Men i bakhodet ligger frykten for at de søte, små jappebamsene som vi er blitt så glad i skal vise seg å være ondskapsfulle Gremlins, små elektroniske djevler som prøver å grille hjernecellene våre.

FRYKTEN for at mobiltelefonen kan være farlig er blitt forsterket av at det stadig kommer motstridende forskningsrapporter. Landsmoder og generalsekretær i Verdens helseorganisasjon, Gro Harlem Brundtland, har vært en pådriver for mobilskepsisen.

— Jeg synes vi skal være varsomme med omfanget av bruken, sa Gro Harlem Brundtland da hun nylig besøkte Bergen. Brundtland er blant dem som får fysiske reaksjoner, som hodepine, av mobiltelefonen. En del mennesker klager på varmeutvikling, hodepine, svimmelhet og andre reaksjoner, men forskerne har ikke klart å bevise at det er en sammenheng mellom symptomene og strålingen fra telefonene. Det hindrer ikke Gro i å advare mot mobilbruk.

— Så lenge vi ikke er sikrere, er det ingen grunn til å overdrive bruken, sa WHO-lederen.

Brundtland hevdet at mobiltelefonen har gitt enkelte svimerker på brystet, til høylytte protester fra Ericsson.

Men med all verdens kunnskap og teknologi vi har i dag, hvorfor er det så vanskelig å få et definitivt svar på om telefonene er farlige?

- JEG SKULLE ØNSKE at vi kunne si ja eller nei, sier Merete Hannevik med et lite sukk. Hun er fysiker og seksjonssjef ved Statens strålevern.

— Det er litt det samme som skjedde med stråling fra dataskjermer for noen år siden. Du vil aldri kunne motbevise det fullstendig, men det foregikk svært mye forskning som tydet på at skjermene ikke var farlige. Hvis det er en skadelig effekt av mobiltelefoner, så er den mikroskopisk i forhold til brukermassen.

Allikevel har Statens strålevern i sine anbefalinger for mobilbruk gjort forbehold, en «varsomhetsstrategi i påvente av flere forskningsresultater». Korte samtaler og bruk av handsfree for sikkerhets skyld, sier Strålevernet.

— Det er fortsatt gjort for lite forskning til at vi er sikre. Vi har hatt mobiltelefonen i relativt kort tid, og langtidsvirkningen er vanskelig å måle. Lav eksponering over lang tid av store folkemengder er en epidemiologisk studie som krever mengder av data for å være tilfredsstillende, sier Hannevik.

STORE RESSURSER er allerede brukt på å undersøke mobilens helseeffekt.

Ekspertutvalg i mange land har gått igjennom forskning på dette feltet og vurdert farene. Rapporter fra utvalg i Canada, England, Nederland og Norge kommer til omtrent samme konklusjon; Det kan ikke ut ifra dagens kunnskap påvises at mobiltelefoner er farlige, men det kan heller ikke utelukkes fullstendig at de ikke er det.

Dermed er vi nesten like langt. Det norske utvalget, som fremla sin rapport 1. april i år, skriver følgende:

«Den tvilen som gjenstår kan begrunne en viss forsiktighet. Spesielt gjelder dette barn, som sannsynligvis vil benytte mobiltelefon gjennom et langt liv, og som ikke selv kan ta ansvar for egne valg og konsekvenser for helse. Forsiktighet kan bestå i å begrense bruken av mobiltelefon, eller å begrense det elektromagnetiske feltet på andre måter.»

STRÅLEEFFEKTEN fra mobiltelefoner deles opp i to hovedgrupper, termisk og ikke-termisk effekt. Til nå har det vært mest fokusert på den ene, termisk, som gjelder varmeutvikling. Strålingen fra en mobiltelefon er mikrobølger. Disse bølgene kan varme opp ting uten direkte kontakt, slik en mikrobølgeovn gjør det.

Forsøk har vist at mobiltelefonen varmer opp hjernen med 0,1-0,2 grader når strålingen er maksimal.

— Mye av strålingen fra mobilen vil reflekteres tilbake, men en del vil trenge inn i skallen, kanskje en til to centimeter, sier Merete Hannevik.

Ifølge flere store undersøkelser fra 1996 og frem til i dag forekommer det ikke bevis på at mobilbrukere har hyppigere krefttilfeller.

Det har imidlertid vært spredte forsøk som motsier dette. En svensk forsker, Lennart Hardell, påstår at antall krefttilfeller i den utsatte delen av hjernen har økt.

DET FINNES FORSKNING som hevder å ha påvist fysiske virkninger fra mobiltelefonen.

Enkelte forsøk har antydet at det kan oppstå forandringer på cellenivå på grunn av stråling fra mobiler. En finsk forsker, professor Dariusz Leszczynski ved Finska strålskyddsinstitutet, rapporterte i fjor at han hadde observert at cellestrukturer ble påvirket av stråling tilsvarende den som en mobiltelefon avgir.

Proteiner utfører tusenvis av oppgaver i cellene, og det var noen av disse som begynte å oppføre seg annerledes ved strålingen. Særlig ble et protein som er med på å danne en hinne som forhindrer forurensning av hjernecellene affektert. Leszczynski sier selv at han bruker mobiltelefon, og har ikke konkludert med at forskningsresultatene representerer en fare.

Det finnes også en rekke andre forskningsresultater som har påvist endringer på cellenivå. To amerikanske forskere, Henry Lai og Narendra Singh, har i en kontroversiell rapport hevdet at de har påvist at mobilstråling ødelegger DNA i hjernecellene på rotter.

Forsøket ble forsøkt gjentatt av en annen forsker, Joe Roti, men han fant ingenting. Roti er imidlertid på lønningslisten til mobilprodusenten Motorola.

SPØRSMÅLET ER om disse celleendringene er skadelige. Det skjer endringer i cellene hele tiden som følge av ytre påvirkning - alt fra lyd til fysisk aktivitet kan utløse slike forandringer, men de er ikke farlige for oss. Dette er såkalte ikke-termiske effekter - mulig påvirkning av kroppen som følge av noe annet enn oppvarming.

— Dette vet vi ikke nok om ennå. Man har ikke funnet mekanismen som eventuelt utløser det man kaller el-allergi, som for eksempel Gro Harlem Brundtland har. Det kan være en indirekte virkning, for eksempel på hormonproduksjon. Vi er et steg nærmere, men fortsatt foreligger det ikke noe fullstendig konklusjon, sier Hannevik.

MOBILGÅTEN blir enda hardere å knekke på grunn av de strenge krav som skal oppfylles før noe kan bevises vitenskapelig. Resultatene skal publiseres i et vitenskapelig tidsskrift etter å ha blitt gransket av andre forskere. Forsøkene skal dessuten kunne reproduseres av andre forskere, metodene skal være godkjent ifølge vitenskapelig standard, og en rekke andre kriterier må oppfylles.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at den enorme IT-bransjen har manipulert forskningsresultatene ved å påvirke med penger. De internasjonale mobilgigantene er med og finansierer mange store forskningsprosjekt.

— Her i Norge får vi ikke tilleggsbevilgninger fra bransjen. Det er viktig. Men der er lite midler til forskning generelt. Hvis vi skal komme til bunns i dette, må noen betale. Dessuten tror jeg ikke at mobilbransjen er interessert i å havne i samme fellen som tobakksindustrien, sier Hannevik.

— Veldig mange studier er belemret med feil. det gjør det enda vanskeligere å få klarhet i problemstillingen. Men vi har ikke noe tilknytning til bransjen, og har ikke noen grunn til å holde tilbake informasjon dersom det skulle vise seg å være pålitelig vitenskapelige data.

Mobilprodusentene blir dessuten hele tiden flinkere til å lage telefoner som stråler mindre. De sender svakere og svakere, og mange telefoner i dag sender bare når du snakker, ikke når du lytter (trådløse hjemmetelefoner, derimot, sender hele tiden).

— Tidsperspektivet er for langt - eventuell kreft vil ha lang eksponeringstid. Men det betyr ikke at vi ikke prøver. Vi er med fra norsk side i et gigantisk vitenskapelig prosjekt som skal gi oss resultater i 2005. Før eller siden kommer vi nok til bunns i det.

TEGNING: MARVIN HALLERAKER