Elisabeth Jacobsen kiropraktor

Menisken sitter i kneet. Det er to stykker i hvert ledd, og de ligger ved siden av hverandre.

Den ytre er rund, den indre er C-formet og de er forankret med leddbånd og muskelfester. Menisken skal dempe støt og beskytte leddflatene. Samtidig skal de tillate kneet bøyning og vridning. Konsistensen er som fleksibel gummi.

Det er den indre menisken som oftest blir skadet. Den klassiske skaden skjer når foten er låst, overkroppen vridd og kneet er bøyd. Det dannes da en rift som kan bli helt avrevet, og som vil bevege seg inn kneleddet. En stygg takling på fotballbanen eller et stygt fall på ski er vanlige årsaker. Bilulykker er heller ikke uvanlig.

TEGN PÅ MENISKSKADE er smerte og ofte hevelse i leddspalten på den siden der menisken er skadet. Smerten vil komme umiddelbart etter skaden. Kneet låser seg ofte, og særlig dersom du har et løst fragment fra menisken. Ofte vil du ha en følelse av at noe røk.

Har du hatt en stor kneskade, vil vi ta røntgen først for å utelukke brudd. Menisken er ikke en benstruktur, og vises derfor ikke på røntgen. MR er derfor det beste alternativet. Det finnes en rekke ortopediske tester for å diagnostisere meniskskade og særlig for å forsøke å differensiere dem fra korsbåndskader som også er veldig vanlig. Artroskopi er en prosedyre der man lager et lite snitt på siden av kneet og går inn med en fleksibel kikkert. Dette gjøres ofte når man vurderer operasjon.

TIDLIGERE FJERNET MAN ofte hele menisken hvis den var skadet. I dag fjerner man løse fragmenter, men forsøker å bevare mest mulig av menisken. Problemet med meniskskader er at menisken ikke har blodforsyning, så skader tar svært lang tid å reparere. Til forskjell har en muskel rikelig med blodforsyning, og en skade repareres svært fort. Dersom du har skadet en del av leddbåndene — og særlig korsbåndene - vil kneet kunne bli ustabilt. Kneet vil lettere kunne skades igjen, og sjansen for slitasje er stor. Derfor er det viktig at du raskt blir undersøkt, og får stilt rett diagnose.

Umiddelbart etter skaden bør du kjøle ned kneet. Så lenge du ikke har åpne sår, skal du alltid bruke kulde på akutte skader; cirka 20 minutter av gangen og ikke kulde rett på huden. På denne måten reduserer du hevelse og inflammasjon, samtidig som det lindrer smerte.

VED KNESKADER skal alltid både hoften og ankelen undersøkes samtidig. Kneet er en «mellomstasjon» og må hele tiden forholde seg til det som skjer i ankel og hofte. Dersom det ikke er tegn til brudd eller stor instabilitet, vil kiropraktoren sette i gang mobilisering av kneet så fort som mulig. Dette er viktig for at helingsprosessen skal fungere maksimalt, og det virker smertestillende. Det er viktig å balansere de store muskelgruppene rundt kneet. Noen tøyes og strekkes mens andre skal styrkes. Låsninger i både kneledd, ankel og hofte blir manipulert dersom det ikke er tegn til instabilitet. Dette gjøres ikke i den akutte fasen, men gjerne etter et par dager.

Den virkelige utfordringen i behandlingen er å få deg til å følge et treningsopplegg som skal styrke kneet og forhindre liknende skader. Reparasjonstiden er relativt lang, så det er bare å smøre seg med tålmodighet og trene regelmessig.