• Voldtekter må deles opp i flere kategorier. Det er veldig stor forskjell på en overfallsvoldtekt og på noe som skjer med en mann du kjenner, etter at du har drukket og hatt kroppskontakt med, sier psykiater Synnøve Bratlie.

Psykiater Synnøve Bratlie mener offerrollen etter voldtekt nærmest er blitt hellig. Hun mener man bør gradere voldtekter og reaksjonsutmålinger. Først og fremst for kvinnenes skyld.

— Ofte ønsker disse jentene en unnskyldning fra overgriper. De ønsker å si til han at han er en respektløs drittsekk. Kvinner har sagt til meg at de vil ikke at han skal få flere år i fengsel, sier Bratlie til Aftenposten.

Hun driver privat praksis, og har tidligere sittet flere år i Legeforeningens sentralstyre. Hun mener at verdighet kan vinnes tilbake ved å kunne ta delansvar for hendelser der det faktisk foreligger delansvar.

- En voldtekt er noe av det mest krenkende en kvinne kan bli utsatt for, er du ikke redd for å bli beskyldt for å bagatellisere voldtekt?

— Vi må se nyansene og de store forskjellene, sier Bratlie.

«Nestenvoldtekt»

I bladet «Legekunsten» refererer hun til et eksempel der en ung kvinne anmeldte en nesten-voldtekt.

Kvinnen hadde vært på en fest, ble svært påvirket av alkohol og hatt nær fysisk kontakt med en mann på festen. Han ville mer, det ville ikke hun og de sovnet i samme seng. Etter en stund våknet hun av at han var inni i henne. Hun kom seg vekk før samleie ble fullbyrdet.

Neste dag oppsøkte hun voldtektsmottaket der hun ble møtt med stor forståelse og råd om å ta tiden til hjelp. Hun gikk der et halvt år til samtaler og deretter ble hun sendt videre til psykiater – dypt deprimert. I løpet av denne tiden hadde hun sluttet å ta opp fag for å komme inn på studier, sluttet å trene, og vennene sluttet å være viktige.

— Hun følte det som en lettelse og starten på tilfriskning da hun fikk støtte på at det var dumt at hun hadde overnattet i samme seng som han. Hun synes jo selv det var dumt at hun hadde blitt så full. Jeg var enig med henne i det. Det ble et vendepunkt for henne. I etterkant var hun redd for at hun hadde vært for hard, og var faktisk lettet da saken ble henlagt.

— Kvinnene ønsker å ta tilbake verdigheten, men det blir en lang prosess med etterforskning, avhør, rettssak og skittentøyvask, dels mistenkeliggjøring av hennes forklaring. Selvfølgelig er de ofre – men ikke for resten av livet, understreker Bratlie.

I et intervju i medlemsbladet Legekunsten innrømmer Synnøve Bratlie at det er politisk ukorrekt å argumentere på denne måten.

– Min erfaring er at offerrollen etter en voldtekt nærmest er blitt hellig, sier psykiateren.

Politimester: - Unge mennesker får ødelagt livet

Politimester i Vestfold, Rune Bård Hansen, er enig med psykiater Synnøve Bratlie.

Han mener dethøye straffenivået for sovevoldtekter har en rekke uheldige følger.

Han mener det samme må gjelde for voldtekt. Hansen er helt enig med psykiateren i synet på offerrollen.

— Det er en risiko forfornærmede får et offerstempel det ikke alltid er grunnlag for og som ikke nødvendigvis er noen fordel for den enkelte. Grensen mellom naturlig. men ideelt sett uønsket, seksuell eksperimentering blant ungdom og voldtekt kan stå i fare for å bli visket ut. At hendelsesforløpet kommer ut av kontroll og ender i overgrep, er uheldig, uholdbart og skal straffes, men ikke alt kan motvirkes med stadig strengere straff, og omkostningene kan bli store.

Hansen mener man skiller mellom alvorlige og mindre alvorlige forhold når det for eksempel gjelder ran eller promille.

— Det burde også gjelde voldtekt. Hensynene til allmennprevensjon og proporsjonalitet mellom overtredelse og straff kan ikke forsvare straffenivået.

Advokat: - Opprørende

Advokat Trine Rjukan derimot mener synspunktene til psykiateren er opprørende.

— Hun er en erfaren psykiater forsøker, men bagatelliserer voldtekt som forbrytelse og legger stein til byrden for de som har opplevd å bli voldtatt, sier Rjukan.

Advokaten mener det hverken er opp til samfunnet eller behandlere å definere hva som kvalifiserer til et alvorlig overgrep eller ikke.

— Jeg frykter at hennes uttalelser vil oppleves som krenkende og støtende for de som har opplevd å bli voldtatt.

- Like ødeleggende

Rjukan mener Bratlies måte å gradere voldtekter på vil bidra til et større stigma av ofrene og forsterke belastningen av overgrepet. Hennes erfaring som bistandsadvokat til mange voldtektsofre er at det å bli voldtatt av en bekjent kan være minst like ødeleggende som å bli utsatt for en overfallsvoldtekt.

— Svært mange av mine klienter som har opplevd å bli voldtatt av en som sto dem nær, en venn, en kjæreste, en de stolte på, forteller meg at de som følge av voldtekten har mistet fotfestet. Hendelsen har endret deres personlighet, de har fått dårlig selvbilde, de devaluerer sin egenverdi og de er blitt usikre på seg selv. Voldtekten rokker ved noe helt grunnleggende i dem. De vender blikket innover mot seg selv og spør: hva kunne jeg ha gjort annerledes?, hvorfor skjedde dette nettopp meg?

Rjukan ser på psykiater Bratlies uttalelser som et angrep på mange av de kvinnene som nettopp sliter med skam- og skyldfølelse etter en voldtekt.

— Det siste disse voldtektsofrene trenger er at en i hennes posisjon støtter dem i, alternativt forteller dem, at det helt eller delvis er deres egen skyld at de ble voldtatt. Å mene at voldtektsofre kan få tilbake verdigheten ved å ta delansvar for det overgrep som har skjedd, er grufullt og direkte ødeleggende både for det enkelte voldtektsoffer og for det arbeid som er lagt ned gjennom de siste tiårene for å bedre voldtektsofres rettssikkerhet.