Det skriver Aftenposten.no.
9,4 millioner vaksinedoser til 640 millioner kroner, et beredskapslager med Tamiflu til 200 millioner, og 400 nye respiratorer for 60 millioner. Denne uken gikk det også ut en hastemelding fra helsemyndighetene om innkjøp av dialysemaskiner og 1500 sprøytepumper, utstyr som trengs dersom mange blir alvorlig syke av influensaen. Prisen på dette blir trolig 10-20 millioner kroner.
Mens Norge har storhamstret og betalt dyrt for å sikre seg mot svineinfluensaen, har nabolandene Finland og Danmark lagt seg på en langt mer nøktern linje. Ingen av de to landene har gått til innkjøp av ekstra respiratorer eller annet medisinsk utstyr. Danmark har kun kjøpt vaksine til en tredjedel av befolkningen, og i Finland må innbyggerne betale for vaksinen selv. Norge har derimot kjøpt dobbel dose til hver eneste innbygger.
En overreaksjon
– Det er å kaste penger ut av vinduet, mener Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
Han mener innkjøpet av vaksinene og en del av det andre utstyret er en overreaksjon i forhold til en influensa som han omtaler som harmløs for de fleste.
– Norge har støvsuget markedet for vaksiner uten å vite om vi har behov for dem. Nå vet vi at mange ikke engang ønsker vaksinen, sier Solbakk.
Dét bekrefter fastlege ved Frysja legesenter, Svein Aarseth.
– Vi har ikke merket en veldig pågang fra pasienter som ønsker denne vaksinen. Nå har denne influensaen vist seg å være forholdsvis mild, og da synes jeg det lyder voldsomt å skulle ha beredskap for å vaksinere hele befolkningen, sier Aarseth.
Ikke interessert
På venteværelset utenfor hans kontor sitter Leif Brente og Grethe Lind. Brente sier han ser på denne influensaen som en vanlig sesonginfluensa og trolig vil vaksinere seg fordi han pleier å gjøre det. Lind er derimot mer skeptisk, og sier hun ville takket nei til en vaksine dersom hun fikk tilbudet.
– Vi vet ikke nok om bivirkningene av vaksinen, og derfor er jeg ikke interessert.
Professor Solbakk tror mange tenker som Lind, og at det derfor vil bli et stort overskudd av vaksiner.
– Derfor er det synd at Norge har lagt seg på en maksimumsstrategi over hele linjen i stedet for å være mer nøkterne, som våre naboland.
Globalt ansvar
Han mener det er uansvarlig av Norge å kjøpe så mye, når det er begrenset hvor mye det vil være mulig å produsere opp til andre land som kanskje vil trenge det mer.
– Når vi nå står overfor en pandemi så har Norge kun tenkt rene nasjonale strategier, og ikke på hvilket ansvar de har for å begrense pandemien globalt. Når vi nå har så mye, bør vi åpenbart gi en del av det til andre land slik at også de kan få mulighet til å hjelpe de sykeste pasientene.
Valgår
Solbakk tror intensjonene bak de store innkjøpene er gode, men mener man ikke kan se bort fra at det også er valgår i år.
– Ingen ansvarlige politikere vil risikere i et valgår at man blir beskyldt for å ikke ha gjort nok. Men dette kan fort slå tilbake på dem, hvis dette stort sett er bortkastede penger, sier han.
Statssekretær i helsedepartementet, Rigmor Aasrud, forklarer at avgjørelsen om kjøpet ble tatt før man visste hvordan pandemien skulle utvikle seg.
– Vi ønsket å forsikre oss best mulig ved å kunne gi vaksine til hele befolkningen, ikke bare de i risikosonene. Nå er vi glade for å se at influensaen ser ut til å bli mildere enn ventet, og vi ser at vi ikke vil få bruk for alt vi har kjøpt. Aasrud forteller at utløpstiden på influensaen trolig er ett år.
– Hva skjer med det vi ikke får brukt?
–Både WHO og flere EU-land som ikke har kjøpsavtale vil være interessert i den vaksinen. Om vi skal prioritere bistandsland fremfor andre europeiske land må vi diskutere når vi vet hva vi har av overskudd.
Hva mener du? Overreagerer Norge?
