Mener Norge kan bryte FNs flyktningkonvensjon
Regjeringen vil sende flere flyktninger tilbake til det EU-landet de først ankom til. Det er omstridt, og kan føre til brudd på FNs flyktningkonvensjon.
AV: tron strand , irina lee
Les også:
Den Norske Helsingforskomiteen er bekymret for at Norge har gjenopptatt en omstridt praksis med å returnere særlig irakiske og afghanske asylsøkere til Hellas.
Ifølge statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet kommer hver fjerde irakiske asylsøker til Norge via EU-landet Hellas.
Flere tilbakesendelser
Europeiske flyktninge- og menneskerettighetsorganisasjoner har de siste månedene rettet flengende kritikk mot EUs system for håndtering av asylsøknader - den såkalte Dublin II-forordningen. Dette systemet vil regjeringen nå utnytte mer effektivt, blant annet ved at flyktninger med søsken i Norge ikke lenger får sine søknader behandlet i Norge, men blir sendt rett tilbake til det EU-landet de første ankom.
Den innflytelsesrike, europeiske paraplyorganisasjonen ECRE, som ledes av nordmannen Bjarte Vandvik, krever at EU suspenderer hele Dublin II-systemet. De mener at systemet verken sikrer grunnleggende menneskerettigheter for flyktningene eller fordeler byrdene mellom medlemslandene på en rettferdig måte.
Inhumant EU-system
- Dublin-systemet er inhumant, kostbart og bidrar ikke til en felles europeisk asylpraksis, uttalte Vandvik da ECRE nylig presenterte en rapport om saken.
Byrdefordeling er en stor utfordring for de landene som er med i Dublin-samarbeidet. Et eksempel er Malta, som gjennom sin beliggenhet i Middelhavet, blir reisemål for mange båtflyktninger som forsøker å nå det europeiske kontinentet fra Afrika. Maltesiske europapolitikere har flere ganger reist krav om at Dublin II-forordningen må reforhandles, fordi den er dypt urettferdig. Den kristeligdemokratiske politikeren David Casa mener systemet overlater en «uakseptabel byrde på land i sør og øst».
Kostnadsdeling
EU-kommisjonen har varslet at den vil komme med forslag til endringer av regelverket i høst. Kommisjonen vil trolig foreslå at land som benytter seg av mulighetene til å returnere asylsøkere, vil måtte ta en del av kostnadene mottakerlandene pådrar seg.
Statssekretær Libe Rieber-Mohn sier at Norge «er villig til å diskutere en byrdefordeling».
Ifølge ECRE, innebærer Dublin-systemet at asylsøkere blir tilfeldig behandlet. I Tyskland er det 85 prosent sjanse for at en iraker kan bli akseptert som flyktning og innvilget opphold, mens i flere andre medlemsland, som Slovenia, er det ingen irakere som blir innvilget flyktningstatus.
Umulig i Hellas
Tiltakene fra den norske regjeringen, innebærer at myndighetene ser helt bort fra slike forhold.
ECRE viser til at Hellas registrerte vel 20.000 asylsøkere i 2007, mens opphold bare ble innvilget i 132 tilfeller.
- Det er praktisk talt umulig å få asyl i Hellas. Manglene i Hellas er godt dokumentert. Videre har landet en tilbakesendelsesavtale med Tyrkia. Disse forholdene gjør at Norge med sin praksis står i fare for å bryte FNs flyktningkonvensjon som skal sikre asylsøkere en reell behandling av sine søknader, sier Berit Lindeman i Den Norske Helsingforskomiteen.
Libe Rieber-Mohn avviser at det er problematisk for Norge å returnere asylsøkere til Hellas.
Hva synes du om norsk asylpolitikk? Si din mening i feltet under!
Les også
Siste fra Innenriks
Fakta om Dublin-samarbeidet
- EU etablerte i 2001 Dublin-samarbeidet for å regulere hvilke land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad.
- Samarbeidet er nå regulert gjennom Dublin II-forordningen. Samtlige EU-land, samt Norge og Island deltar i samarbeidet.
- Hovedregelen er at en asylsøknad skal behandles av det første landet asylsøker kommer til. En iraker som flykter til Norge gjennom Tyrkia, men via Hellas, skal dermed få sin søknad behandlet i Hellas.
- I 2007 ble 13 prosent av asylsøknadene i Norge behandlet som Dublin-sak. En asylsøker kan i slike tilfeller bli returnert til det første landet innen 48 timer.
FN skeptiske til innstramming
- Norge bør ikke stramme inn asylpolitikken før det er foretatt en skikkelig konsekvensanalyse, mener FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Det sier Hanne Mathisen, pressetalskvinne ved UNHCRs regionkontor for Baltikum og Norden i Stockholm.
Hun påpeker at UNHCR anerkjenner at Norge har spesielle utfordringer i forhold til den kraftige økningen i antall asylsøkere.
- Men vi tar avstand fra å karakterisere dette som en «asylstrøm». Det begrepet innebærer at det ikke er håndterbart, og det mener vi at det er.
Mathisen minner også om at hovedårsaken til at antallet asylsøkere går opp, skyldes en økning i verdens konflikter, i land som Irak, Afghanistan og Somalia.
UNHCR er enig med Norge i at det er viktig å redusere antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse. Samtidig påpeker organisasjonen at det er spesielt viktig at Norge opprettholder praksisen med individuell behandling.
- Hver sak må gis tilstrekkelig tid og få en skikkelig behandling, og alle må ha rett på juridisk bistand og rett til å klage.
Mathisen legger til at UNHCR også er opptatt av at Norge må ta spesielt hensyn til sårbare grupper, deriblant barn.
- Det viktigste er at de som har behov for beskyttelse ikke avvises.
I tillegg mener UNCHR at det må stilles strenge krav for å kunne returnere personer til land i konflikt, som Irak eller Afghanistan.
- Å sende folk i retur til et konfliktland er ikke umulig, for eksempel hvis personen kommer fra et område som defineres som sikkert. Men å returnere personen til et område i hjemlandet hvor det verken har familie eller nettverk, går imot våre anbefalinger.
Relaterte bilder
FOTO: GIORGOS PAPANIKOLAOU, REUTERS