Fakta om Dublin-samarbeidet
- EU etablerte i 2001 Dublin-samarbeidet for å regulere hvilke land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad.
- Samarbeidet er nå regulert gjennom Dublin II-forordningen. Samtlige EU-land, samt Norge og Island deltar i samarbeidet.
- Hovedregelen er at en asylsøknad skal behandles av det første landet asylsøker kommer til. En iraker som flykter til Norge gjennom Tyrkia, men via Hellas, skal dermed få sin søknad behandlet i Hellas.
- I 2007 ble 13 prosent av asylsøknadene i Norge behandlet som Dublin-sak. En asylsøker kan i slike tilfeller bli returnert til det første landet innen 48 timer.
FN skeptiske til innstramming
- Norge bør ikke stramme inn asylpolitikken før det er foretatt en skikkelig konsekvensanalyse, mener FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Det sier Hanne Mathisen, pressetalskvinne ved UNHCRs regionkontor for Baltikum og Norden i Stockholm.
Hun påpeker at UNHCR anerkjenner at Norge har spesielle utfordringer i forhold til den kraftige økningen i antall asylsøkere.
- Men vi tar avstand fra å karakterisere dette som en «asylstrøm». Det begrepet innebærer at det ikke er håndterbart, og det mener vi at det er.
Mathisen minner også om at hovedårsaken til at antallet asylsøkere går opp, skyldes en økning i verdens konflikter, i land som Irak, Afghanistan og Somalia.
UNHCR er enig med Norge i at det er viktig å redusere antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse. Samtidig påpeker organisasjonen at det er spesielt viktig at Norge opprettholder praksisen med individuell behandling.
- Hver sak må gis tilstrekkelig tid og få en skikkelig behandling, og alle må ha rett på juridisk bistand og rett til å klage.
Mathisen legger til at UNHCR også er opptatt av at Norge må ta spesielt hensyn til sårbare grupper, deriblant barn.
- Det viktigste er at de som har behov for beskyttelse ikke avvises.
I tillegg mener UNCHR at det må stilles strenge krav for å kunne returnere personer til land i konflikt, som Irak eller Afghanistan.
- Å sende folk i retur til et konfliktland er ikke umulig, for eksempel hvis personen kommer fra et område som defineres som sikkert. Men å returnere personen til et område i hjemlandet hvor det verken har familie eller nettverk, går imot våre anbefalinger.
