Av EIRIK VIGSNES

Arendal

Fegran mener at Andersen har krav på en straffereduksjon, på grunn av flere formildende omstendigheter.

— Det er min påstand at Viggo Kristiansen ikke ville blitt dømt for barnedrapene hvis det ikke hadde vært for Jan Helge Andersens tilståelse og beretning om hva som skjedde, sa Fegran i går, og la til:

— Det vil være meningsløst dersom formildende omstendigheter ikke skal lede til reell og vesentlig straffereduksjon.

Aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl bad i sin prosedyre onsdag om lovens makismalstraff, 21 års fengsel for Andersen.

Skjerpet minstetid

Fegran viste til at Andersen i så fall vil bli sittende 14 år bak lås å slå, som følge av den nye straffegjennomføringsloven som nå er vedtatt.

Den har skjerpet minstetiden for soning av straffer. Fram til i dag har domfelte med 21 års fengsel fått muligheter til prøveløslatelse etter 12 år.

Fegran trakk først og fremst fram Andersens tilståelse og sterke bidrag tiloppklaring av Baneheiasaken som en vektig argument for lavere straff enn 21 år.

— Han har krav på en reell straffereaksjon. I den nye lovbestemmelsen straffelovens 59 annet ledd heter det at en tilståelse skal tas i betraktning når straffen skal utmåles, sa Fegran i går.

Truet til å drepe

Fegran viste også til straffelovens paragraf 56 I b, som sier at retten kan nedsette straffen når den straffbare handlingen blant annet er begått under tvang eller trusler.

— Andersen har fortalt at han handlet som han gjorde i Baneheia fordi han var truet på livet. Da er det Andersens oppfattelse av situasjonen som skal være avgjørende, ikke om han objektivt sett var i livsfare, sa Fegran. Han viste til at en mulig tvil om han ble truet, skal komme Andersen til gode.

— Det er Andersens versjon av det som skjedde på åstedet som må legges til grunn, sa han.

Et annet formildende moment Fegran trakk fram som formildende, var Andersens avhengighetsforhold og underdanighet til Kristiansen. Han viste til at det eksisterte et meget spesielt forhold mellom de to, og at Kristiansen var den som førte an og tok beslutningene.

Han la til at det ikke er lett å si noe sikkert om hvor stor strafferabatten skal være.

— Det er to motstridende hensyn som står mot hverandre i denne saken. Det ene er samfunnets behov for at det må idømmes en meget streng straff for de alvorlige forbrytelsene som er begått i Baneheia.

— På den andre siden har man de helt spesielle omstendigheter som gjelder for min klient, Jan Helge Andersen. Han fastslo at det må bli et skjønnsspørsmål.