— Gutter prater, jenter skriver dagbok. Gutter har ikke dagbøker, og de skriver heller ikke i våre. Kanskje jenter er mer poetiske, sier Sara (11).

Hva som var den beste festen, det teiteste ryktet eller det dummeste hun gjorde, er også strengt hemmelig. Det er sånne ting sjetteklassingene Sara Angell Hambro og Trine Tveito Ruud fra Kjelsås i Oslo skriver i skoledagbøkene sine. Men Sara forteller gjerne hva som er det kjedeligste hun vet.

— Nyheter og politikk og sånn.

Jentene skriver aldri lekser i skoledagbøkene sine. Den moderne lærerstand leverer nemlig ut komplette lekseplaner, så det er ikke nødvendig.

— De som vi ikke leker så mye med, har ikke skrevet på vennesidene. Men de hadde fått lov hvis de hadde spurt, sier Trine.

Jentene blåser i hva forskerne sier om at bøkene ikke er hemmelige. De lånes bare bort når noen skal skrive på vennesidene, og også da er de underlagt eierens strenge bevoktning. De får ikke bla i boka. Og det er kanskje det beste.

— Når noen gjør noe slemt, skriver jeg det ned, avslører Trine.

Til slutt viser det seg at en gutt har skrevet i boka til Sara. Han heter Eirik.

— Er det kjæresten din?

— Ja.. nesten. Nei, egentlig ikke. Men...

Også pappa har skrevet i boka til Sara.

— Han skrev at jeg var hans beste venn. Det synes jeg var pent skrevet.

Trine og Sara har hatt ulike skoledagboker hvert år siden de begynte på skolen. I år har Trine «Ole Brumm». Sara begynte med «Dyredagboka» da hun gikk i første klasse. Nå har hun «Topp», fylt med popstjerner og idoler. Neste år vurderer hun å gå over til «Oh Boy!»

— Den er full av masse gutter og sånn.

NTB