— Det viser hvor hårreisende abortloven er, sier Anita Apelthun Sæle (KrF).

Mehmet-saken har ført til at regjeringen har markert et klart nei til manipulering av befruktete egg som bare er dager gamle.

Det betyr at foreldre ikke får assistanse til å «plukke ut» befruktete egg som vil gi et helt friskt barn, men samtidig kan de altså selv velge å ta abort på et foster som er bærer av sykdommen.

Abortmuligheten

Saken til seks år gamle Mehmet er i ferd med å føre det politiske miljøet ut i en hengemyr av dilemmaer og paradokser. Da helseminister Dagfinn Høybråten i forrige uke sendte sitt svarbrev om saken til Stortingets sosialkomité, la han ved en skriftlig og faglig vurdering fra Sosial- og Helsedirektoratet. De skriver:

«Thalassemia major er en sykdom som i mange land, inkludert Norge, gir grunnlag for fosterdiagnostikk og eventuelt abort. Fosterdiagnostikk gjøres ved morkakebiopsi i uke 10-12.»

I forskriftene til abortloven heter det at alvorlig sykdom kan gi grunnlag for abort etter uke 12 og opp til uke 18. I slike tilfeller innvilges abort etter søknad og behandling av en nemnd som består av to leger. Hvis alvorlig sykdom konstateres, innvilges i så godt som alle tilfeller abort. Før uke 12 råder prinsippet om selvbestemt abort.

SV ser problemet

På Stortinget erkjenner mange sentrale politikere at dette er et paradoks de ikke har tenkt på eller vurdert som en del av Mehmet-saken.

SVs sosialpolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, sier at «det er god grunn til å stille spørsmål ved logikken i at vi sier nei til å røre befruktete egg, men ja til abort. Og det fremstår som mer og mer etisk problematisk jo lenger ut i svangerskapet man kommer.»

— Dette er en relevant innvending og det er opplagt at det er en ubalanse mellom de to sakene, sier Ballo.

Det var SV, som sammen med regjeringspartiene, sørget for at den nye bioteknologiloven ble vedtatt. Den er stridens kjerne i Mehmet-saken fordi den forbyr forskning på og seleksjon av befruktete egg. Men samtidig sier Ballo at det for SV er uaktuelt å endre abortloven.

KrFs nei til abort

Anita Apelthun Sæle (KrF) er nøye med å understreke at partiet hele tiden har vært motstander av abortloven, og er det fortsatt.

— Abort er jo ikke vår løsning på problemet. Vi vil at Mehmet skal leve og at sånne som Mehmet ikke skal aborteres vekk. Mehmet og andre i vanskelige situasjoner får et tøft liv, men det er mange som har tøffe liv, sier hun. Apelthun Sæle legger til at det tilhengerne av abortloven som mener at denne type sykdom ikke er forenlig med liv.

Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, støtter helseminister Dagfinn Høybråten og regjeringen i Mehmet-saken, men erkjenner det dilemmaet som abortmuligheten innebærer:

— Det er foreldrene selv som velger å bruke muligheten for abort. Jeg mener ikke dette dilemmaet er stort nok til at vi bør endre bioteknologiloven, sier Arnstad.

Men Frps John I. Alvheim, som er den som har frontet interessene til Mehmets foreldre sterkest, sier at «det overhode ikke finnes logikk i at man tillater abort, men sier nei til å velge ut befruktete egg som vil gi et friskt barn.»

— Denne praksisen er helt ubegripelig, sier Alvheim.