Se større tabell

Bergens Tidende skrev i går at Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen planlegger et tettere samarbeid og felles eierskap.

— Dette er noe vi vil følge nøye med på. Det vil bli meget interessant å vurdere et slikt selskap opp mot medieeierskapsloven, sier Gudbrand Guthus, områdeleder for konsesjon og tilsyn hos Medietilsynet.

Loven setter begrensninger for hvor mye ett mediekonsern kan eie innen ulike mediemarkeder. For dagspressen går grensen i dag ved 40 prosent av opplaget på nasjonalt plan. Denne grensen ønsker kulturminister Trond Giske (Ap) å redusere til 33 prosent.

— Hvis et slikt selskap organiserer alle mediehusene under ett, vil Schibsted lett kunne komme over grensen på en tredjedel av markedet, sier Guthus.

— Jeg har ingen formening om hvordan de vil organisere seg. Men hos meg ringer det noen varselklokker med en gang, legger han til.

Kostbar utvikling

De fem avisene har også kunngjort at de ønsker et tettere redaksjonelt samarbeid. I dag samarbeides det blant annet om forbrukerrelatert stoff, slik som personlig økonomi, reiseliv, samt bil- og motorstoff.

I tillegg utveksles også noe nyhetsstoff, og redaksjonene samarbeider blant annet på større sportsarrangementer. Avisene, utenom Aftenposten, samarbeider dessuten om utenriksdekning. Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og BT har blant annet en felles korrespondent i Brussel.

På internettsiden har mediehusene i dag et omfattende samarbeid, blant annet tjenesten «100% fotball». Ifølge sjefredaktørene er det først og fremst på det digitale området at samarbeidet skal trappes opp ytterligere.

— Vi må samarbeide om den digitale utviklingen, fordi det er så kostbart. Utviklingen går raskt, og det er rasjonelt å samarbeide, selv om innholdet skal være lokalt og regionalt foranket, sier BTs sjefredaktør Einar Hålien.

- Felles løfteevne

— Enten vi nå blir fire eller fem som skal samarbeide i fremtiden, trenger vi felles løfteevne på det som har med digital utvikling å gjøre. Det samarbeidet vi har i dag, gjør at vi får frigjort ressurser til å styrke oss regionalt, samtidig som vi er sterke på internasjonale og nasjonale saker, sier sjefredaktør Tom Hetland i Stavanger Aftenblad.

Hans kollega i Fædrelandsvennen, Finn Holmer-Hoven, er inne på det samme:

— Uavhengig av hvilken organisasjon vi ender opp med, er det på samarbeidet i det digitale området vi har mest å hente, blant annet web-tv. Et annet interessant område er lokal-tv, med de muligheter som ligger i digitalt bakkenett og satellittsendinger, sier Holmer-Hoven.

Mindre nyskaping

Førsteamanuensis Tanja Storsul ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over at mediehusene vurderer sammenslåinger.

— Vi står overfor store aktører i mediemarkedet som forsøker å bli sterkere. At de slår seg sammen, enten for å samkjøre annonsemarkedene eller i forhold til tjenester de tilbyr, er derfor ikke overraskende, sier Storsul.

Hun påpeker samtidig at tettere samarbeid har sine ulemper.

— Man kan tenke seg at det vil være synergier og penger å spare ved at man utvikler nye web- og mobiltjenester sammen. Da slipper man å gjøre samme jobben fem ganger. Samtidig kan det føre til en tregere utvikling, siden det ikke gir nye og innovative løsninger innen hver bedrift, sier hun.