– Vi er imot et strategisk rakettforsvar, men det er nyanser i dette, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

For mens regjeringen har forpliktet seg til å jobbe mot det amerikanske rakettforsvaret, er Nato igang med å bygge et mindre omfattende forsvar mot raketter. Norge bruker 75 millioner kroner på det arbeidet.

Ifølge Nato skal første del av systemet være en realitet i 2010, men Stortinget har aldri gjort noe vedtak om å delta i utviklingen.

I fjor sommer – mens amerikanerne feiret nasjonaldagen – fanget stormaktens satellitter opp noe uvanlig. I løpet av det som var morgentimene i Nord-Korea ble det fyrt av syv raketter. Seks av dem hadde begrenset rekkevidde. Den siste var en utgave av Nord-Koreas kraftigste rakett – Taepo-dong 2. Raketten gikk i sjøen etter bare to minutter. Testen var mislykket. Men det er likevel dette som er skrekkscenariet til USA: Røverstater med avansert raketteknologi og atomvåpen.

Løsningen er et rakettforsvar. Hadde raketten vært fyrt av mot USA, ville i teorien dette skjedd:

Amerikanske satellitter og radarer – blant dem en enorm radar på en norsk plattform – ville fulgt raketten meter for meter. Deretter ville for eksempel en amerikansk krysser avfyre en rakett.

Dersom systemet fungerte ville så denne raketten truffet den nordkoreanske raketten et eller annet sted over Stillehavet, langt unna et sted hvor den kan skade amerikanere. Prosessen beskrives som å treffe en kule med en kule.

På den femte årlige rakettforsvarskonferansen i USA i mars i år, var viseforsvarsminister Gordon R. England bekymret:

– I 2006 ble det skutt ut om lag 100 ballistiske raketter rundt om i verden, mot om lag 80 året i forveien, fortalte han tilhørerne.

For USA fremstår trusselen om et angrep fra en fiendtlig stat som svært reell. Minst like reelt er det amerikanske rakettforsvaret, selv om det fortsatt ikke har bevist sin effektivitet i praksis.

Og mens de fleste norske politikere er skeptiske til planene, er amerikanerne allerede i ferd med å plassere oss under sitt skjold.

For snart tre år siden ble det kjent at USA diskuterte med Polen og Tsjekkia om tillatelse til å plassere ut henholdsvis raketter og en radar. Disse skal i hovedsak skyte ned langdistanseraketter som blir skutt mot USA fra for eksempel Iran. Samtidig vil de også forsvare store deler av Europa mot de samme truslene.

19. april viste generalløytnant Trey Obering, lederen av det amerikanske rakettforsvarsprogrammet, to plansjer til sine Nato-kolleger i Brussel.

Den ene viste hvilken dekning det amerikanske rakettskjoldet gir i dag. Den andre viste hvilken dekning skjoldet vil gi med utstyret plassert i Polen og Tsjekkia.

– Med radaren i Tsjekkia og raketter i Polen vil det bli nesten full dekning av Europa, sa Natos generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer etter å ha sett plansjene.

Men enkelte områder i Sør-Europa ligger rett og slett for nært trusselen: Iran. Derfor jobber Nato med å se på hvordan alle Nato-landene kan bli beskyttet.

Svaret kan være et områderakettforsvar. I en stortingsmelding om Nato-samarbeidet i 2006 beskrives dette som et «aktivt lagdelt kortdistanserakettforsvar, som òg er eit stort steg i retning av å verne utplasserte NATO-styrkar betre».

«Kortdistanserakettforsvaret» Nato er i ferd med å bygge vil kunne skyte ned raketter med en rekkevidde på inntil 3000 kilometer. Det betyr blant annet alle raketter Iran – utropt til røverstat av USA – har i sitt arsenal ifølge globalsecurity.org.

Nato-landene allerede bevilget om lag 5,9 milliarder kroner til utviklingen av et felles kommando— og kontrollsystem til rakettforsvaret. Norges bidrag er på 75 millioner kroner.

I tillegg til dette skal de forskjellige landene stille med radarer og våpensystemer for å skyte ned fiendtlige raketter.

Nato har ifølge Forsvarsdepartementet «i prinsippet godkjent hele programmet». Alle de 26 medlemslandene er med. Ifølge kilder i Nato har ingen hatt alvorlige innvendinger mot prosjektet.

Alliansen har jobbet med rakettforsvar i om lag ti år, og allerede i 2010 skal Nato kunne skyte ned kortdistanseraketter. Fem år senere skal også mellomdistanserakettene være dekket. Flere land er i ferd med å utvikle våpensystemene som skal bli en del av forsvaret.

Nato-systemet vil likevel ikke gi en konstant dekning av hele området. I stedet vil det i løpet av kort tid kunne utplasseres i områder hvor det er antatt at det er en trussel om angrep.

Systemet vil ikke kunne forsvare Europa mot de langtrekkende interkontinentale rakettene. Men i Nato-dokumenter beskrives det som et system som kan beskytte større områder.

Kilder i Nato sier at også Natos rakettforsvar i en gitt situasjon kan brukes til å beskytte et større område som en by eller til og med et land.

– Det forsvaret som USA bygger opp er en helt annen type rakettforsvar enn det vi har sagt at vi er for. Det vi vil ha har én eneste hensikt – å beskytte soldater i felt, sier forsvarsminister Strøm-Erichsen.

Tilbake til Nato-møtet 19. april. Generalløytnant Trey Obering hadde nemlig med seg en tredje plansje. Denne plansjen viste hvordan dekningen ville bli dersom de to systemene ble slått sammen.

– Det amerikanske systemet kan ikke beskytte mot alle trusler. Derfor er det logisk å se på muligheten for å koble det sammen med Natos områderakettforsvar, sa talsmann James Appathurai den dagen.

På den måten kan et amerikansk system slå ut de langtrekkende rakettene, mens Nato-systemet tar seg av truslene med kortere rekkevidde.

Natos øverste sjef, generalsekretær Jaap De Hoof Scheffer la til at systemene bør være komplementære slik at de gir en total dekning mot både langdistanse- og kort- og mellomdistanseraketter.

Amerikansk militær fagpresse melder at USA og Nato i det stille i ferd med å lage planer for å integrere systemene til et fullstendig rakettforsvar som vil dekke hele alliansen.

Forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen sier hun ikke kjenner til at noe slikt arbeid pågår.

– Det som er helt klart, er at dette blir et tema på forsvarsministermøtet i juni. Vi kan ikke forholde oss til dette før det ha vært oppe der, sier hun.

På spørsmål om koblingen mellom de to systemene svarer Forsvarsdepartementet først at det ikke har vært et tema å slå sammen Natos områdeforsvar og det amerikanske rakettforsvaret.

Deretter kommer dette svaret:

«Det er imidlertid enighet om at det vil være en utfordring for Nato dersom et eventuelt amerikansk system, dersom det blir etablert, ikke gir samme grad av beskyttelse til allierte. (...) Dette gjør det nødvendig at Nato uansett drøfter forholdet mellom de amerikanske planene og alliansens egne systemer.»

Norges deltakelse i utviklingen av Natos rakettforsvar har aldri vært gjenstand for en stor offentlig debatt her hjemme. Av offisielle papirer finnes det lite annet enn en setning eller to om at det pågår et arbeidet med rakettforsvar i den årlige stortingsmeldingen om Nato-samarbeidet.

Norges deltakelse har ifølge Aps Marit Nybakk heller ikke vært gjenstand for noen behandling i Stortinget.

– Jeg har orientert Stortingets utvidede utenrikskomité om dette. Jeg orienterte om prosessen med rakettforsvar, sier Strøm-Erichsen.

Hun legger til at i tillegg til å orientere om Norges kritiske holdning til det strategiske rakettskjoldet, fortalte hun også at Nato-landene sto samlet om arbeidet med et områderakettforsvar.

Parallelt med utbyggingen av det, holder Nato på med en utredning om et mer omfattende rakettforsvar som skal dekke hele alliansen. Norge har støttet utredningen, men ikke en eventuell utbygging.

I USA går rakettforsvaret gjennom et hektisk testprogram. 26. april i år fyrte den amerikanske krysseren USS «Lake Erie» av to raketter. Den ene av dem traff en kortdistanserakett over 150 kilometer over Stillehavet. Den andre traff et mål som skulle simulere et jagerfly.

15 amerikanske destroyere og tre kryssere står svært sentralt i det amerikanske missilforsvaret. De har alle en ting felles: De er utstyrt med en kraftig SPY-1-radar og våpensystemet Aegis.

Radaren – riktignok i en mindre versjon – og kampsystemet finnes også på en lite antall skip utenfor USA. Fem av dem vil bli de nye norske fregattene i Nansen-klassen.

Men mens de 18 amerikanske skipene allerede er blitt eller er i ferd med å bli oppgradert til såkalt rakettforsvarsstandard, har ikke de norske skipene mulighet til å skyte ned ballistiske missiler – ennå.

Den muligheten kan de få. For de norske fregattene har i prinsippet den samme radaren, det samme våpensystemet og den samme utskytingsmekanismen for raketter som de amerikanske skipene.

Ifølge Kenneth B. Ross i Lockheed Martins kommunikasjonsavdeling kan de norske fregattene «absolutt oppgraderes til rakettforsvarsstandard».

Han skriver i en e-post til Bergens Tidende at det ikke vil være behov for nytt utstyr. Det eneste som trengs er en programvareoppdatering.

Han legger til at et oppgradert skip vil kunne avfyre raketter med måldata fra andre skip eller radarer. Dermed kan norske fregatter bli en del av et amerikansk eller et Nato-basert rakettforsvar, dersom de utstyres med passende raketter.

Forsvarsdepartementet har bedt Forsvarets forskningsinstitutt vurdere de tekniske mulighetene for å oppgradere de norske fregattene. Rapporten er hemmeligstemplet.

Forsvarsdepartementet opplyser om at det foreløpig ikke er foretatt noen vurdering av om fregattene skal oppgraderes til rakettforsvarstandard eller ikke.

Norske myndigheter også gitt beskjed til Nato om at de i dag ikke har våpen som kan gå inn i et felles rakettforsvar.

– Dette er ikke noe vi jobber med. Men dersom man bestemmer seg for det, vil Nansen-klassen trolig være velegnet til et slikt formål, sier kommandør Bjørn Egenberg, leder av det norske fregattvåpenet.

SAMLET? NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer mener NATOs og USAs rakettforsvar bør slås sammen. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er mer usikker.
Bjelland, Håvard