Reportasjeteamet fra NRK Hordaland har fulgt med i en opprivende, dramatisk og stressende hverdag på Haukeland Universitetssykehus. Det gir et innblikk i hvordan hverdagen er for ansatte og administrasjon, pasienter og pårørende på en av de største arbeidsplassene i Bergen.

Hverdagene

Allerede i første episode i kveld møter vi en liten gutt som fikk en voldsom allergisk reaksjon da han skulle få fjernet mandlene. Det skjer en alvorlig arbeidsulykke som krever utrykning med ambulanse, NRK henger på. Vi følger styret i intens diskusjon om innsparing og kutt. Ikke noe er konstruert, tv-teamet har vært flue på veggen og fulgt med der det skjer.

— Min holdning er at skattebetalerne har krav på å få vite hvordan vi arbeider og få en forståelse for alle de vanskelige valg vi må ta i driften av et stort sykehus. De opptakene jeg har sett, synes jeg er innenfor de strenge krav til etikk som emnet krever, sier direktør i Helse Vest, Anne Kverneland Bogsnes.

Regissør Ole E. Størkson understreker at det var veldig klare avtaler da filmteamet arbeidet på Haukeland. Alle ansatte og pasienter som er med, har fått se det ferdige resultatet og det er inngått skriftlige avtaler for å unngå misforståelser:

— Jeg er sikker på at vi har hatt hundre møter om denne reportasjeserien og kanskje kunne halvparten av møtene vært unngått om flere hadde sett den prøveproduksjonen vi hadde laget, sukker Størkson.

Observerende dokumentar

Det var mye debatt før opptakene begynte. Både Legeforeningen og enkelte leger ved Haukeland gikk ut i Bergens Tidende og mente at dette var useriøst og at man ville ha seg frabedt en «såpeserie» som tråkket for tett inn i privatlivets område for pasientene:

— Vi har ikke laget en lettvint dokumentarserie. Vår opptaksteknikk kaller jeg for observerende dokumentar, vi filmer det vi ser, vi instruerer ikke de medvirkende og stiller få spørsmål. De gangene vi stiller spørsmål, er det for å få oppklaringer og forklaringer på det som skjer, sier Størkson.

Lykken ville at Anne Marie Kvassheim hadde tatt en mastergrad ved Universitetet i Bergen om dokumentarisme i fjernsynet. Hun kom med i arbeidet med serien:

— Det er en dokumentar som bruker fjernsynets fortellermåte eller dramaturgi. Vi har flere handlingslinjer i hvert program, hver historie utvikler seg. Dette er et kjent grep innen fjernsyndramaturgien.

— Hvordan arbeidet dere?

— Når ting skjedde, hang vi oss på. Vi kunne ikke planlegge og instruere og la ansatte og pasienter spille, vi måtte bare være der og filme det vi opplevde. Noen ganger måtte fotografen være med alene på utrykning, det var ikke plass til flere i legehelikopteret, for eksempel.

Det er når vi går i klipperommet og skal sy sammen stoffet at jeg kan legge på kommentarer som fyller ut og forklarer. I klipperommet tar vi vekk de bildene som ikke kan brukes og vi setter sammen historiene slik at tempo og driv i fortellingen holder.

Produksjonsleder Gunn Aasen har vært en nøkkelperson i lagarbeidet,: møteavtaler, opptaksutstyr, planlegging, frister, penger og tusen små detaljer har hun holdt styr på. Det er spesielt krevende med en reportasjeserie hvor så lite kan planlegges og styres på forhånd.

Fotograf Kristin Helgeland Hauge har hatt den tøffe jobben å være både i helikopter, på ulike avdelinger og på møter for å filme. Ifølge regissør Størkson er hun et funn til slike tøffe reportasjejobber. Redigerer Jorunn Tveit har hatt jobben med å flette fortellingene sammen.

Svensk suksess

Da TV 4 i Sverige sendte sin serie om hverdagen på Sahlgrenska Universitetssjukhus i Göteborg, ble det en seersuksess, med over en million seere per program.

— Jeg er veldig stolt over at det blir vist så mye god pasientbehandling og dokumentert hvor mye ekspertise dette sykehuset har. Det var mange flere enn de som kom på skjermen som hadde sagt ok til å være med, sier direktør Bogsnes.

— Hva vil det bety for sykehuset?

— Jeg håper at pasientene føler seg trygge etter å ha sett hvordan personalet arbeider og hvor viktig det er å gjøre alt vi kan for pasienten. Vi er et høyt spesialisert sykehus, men selv om vi har tusenvis innenfor dørene våre hvert år, er vi likevel en «lukket» institusjon. Nå får folk se hvordan hverdagen er på sykehuset. Det er sorg og glede, kamp for liv og mot sykdom og død, vi har alt her, sier Bogsnes.

BLE FRISK: Alexander fikk en voldsom allergireaksjon da han skulle fjerne mandlene, etter intens behandling i et døgn, var krisen over. <br/> FOTO: MARIT HOMMEDAL, SCANPIX