Klima— og miljøminister Tine Sundtoft (H) skriver i en pressemelding som ble sendt ut sist uke at to omstridte typer genmodifisert mais har vært godkjent for omsetning i Norge i flere år.

Uttalelsen kom etter at BT sist uke skrev at regjeringen ikke ville innføre et nasjonalt forbud mot de kontroversielle maistypene fra selskapene Monsanto og Bayer CropScience.

De to maistypene er omstridt, blant annet fordi de tåler giftige sprøytemidler.

«Maislinjene T25 og NK603 har i praksis vært godkjent for omsetning i Norge i flere år, også under den forrige regjeringen», skriver Klima- og miljødepartementet i pressemeldingen.

«Nyhet for oss»

Dette var helt nye opplysninger for Mattilsynet som er tilsynsmyndighet når det gjelder omsetning av genmodifiserte produkter i næringsmidler og fôr etter matloven. Klima- og miljødepartementet har også delegert ansvar til Mattilsynet å drive tilsyn på genmodifiserte organismer (GMO) etter genteknologiloven.

Mattilsynet har i tillegg ansvar for å vurdere helserisiko og landbruksrelatert miljørisiko i forbindelse med godkjenning av genmodifiserte organismer.

— Ble dere overrasket over meldingen fra departementet om at maislinjene har vært tillatt i årevis?

— Ja, det var en nyhet for oss at disse genmaistypene allerede er godkjent og har vært det i flere år allerede, sier seniorrådgiver Solbjørg Hogstad ved Mattilsynets hovedkontor.

- Bør dementere

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum krever nå at klima- og miljøminister Sundtoft går ut og dementerer uttalelsene om at maisen har vært tillatt i årevis.

— Disse genmodifiserte organismene har ikke vært godkjent av noen tidligere regjering. Dette dokumenteres også av møtereferatene som BT har gjennomgått, sier Slagsvold Vedum, som var mat- og landbruksminister i den forrige regjeringen.

Sammen med Bård Vegar Solhjell (SV), som var miljøvernminister og ansvarlig GMO-statsråd i den forrige regjeringen, vil Sp-lederen ta saken opp i Stortinget, i første omgang i den ordinære spørretimen neste uke.

— Denne saken har vært ekstremt klønete håndtert av statsråd Sundtoft, sier han.

En gjennomgang BT har gjort av av notater og møtereferater, viser at Mattilsynet har oppfattet disse genmodifiserte maislinjene som ulovlig å omsette i Norge.

- Lå hos regjeringen

I to møtereferater fra EUs faste komite for genmodifisert mat og fôr, skriver Mattilsynet at de to maistypene fortsatt er til behandling i regjeringen. Møtene fant sted i april og juni i år.

— De aktuelle GMO-maisene har vært til behandling i regjeringen i flere år. Det var vår forståelse at de fremdeles var til vurdering, sier seniorrådgiver Solbjørg Hogstad.

Bioteknologirådet som er rådgivende organ for myndighetene i GMO-saker, har tidligere opplyst til BT at rådet heller ikke har oppfattet maisen som lovlig her i landet.

Stridens kjerne

Striden handler altså om hvorvidt maisen faktisk er godkjent fordi Norge ennå ikke har vedtatt forbud.

Tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV), sier til BT at den rødgrønne regjeringen aldri ferdigbehandlet saken. Han avviser derfor Sundtofts påstand om at maistypene har vært tillatt å omsette også da de rødgrønne partiene styrte landet.

— I min periode som statsråd jobbet vi med disse sakene helt frem til siste dag i regjeringen, men det var ulikt syn mellom departementene og vi kom aldri frem til en beslutning, sier han.

Den omstridte maisen er heller ikke å finne på en liste over godkjente GMO'er som Naturvernforbundet har fått tilgang til fra Miljødirektoratet.

«Ingen uakseptabel risiko»

De eneste genmodifiserte organismene som ifølge denne listen er godkjent, er åtte nellikvarianter og en type tobakk.

Klima— og miljøminister Tine Sundtoft har uttalt til BT at maistypene ikke innebærer noen "uakseptabel risiko for norske forbrukere". Departementet har senere opplyst at de likevel vil vurdere et forbud ut fra hensynet til bærekraft, samfunnsnytte, miljø og helse.Tirsdag kveld besvarte den politiske ledelsen i Klima og miljødepartementet flere spørsmål fra BT om saken.

Her er epost-svarene fra statssekretær Lars Andreas Lunde (H).

«Tillatt i lang tid»

På spørsmål om statsråden/departementet fastholder uttalelsen om at de to maistypene har vært godkjent for omsetning for Norge i flere år, svarer Lunde:

« Klima- og miljødepartementets forståelse av dagens rettssituasjon er at maislinjene har vært tillatt i lengre tid » .

BT har siden torsdag i forrige uke bedt Klima- og miljødepartementet om oversikt over hvilke EU-godkjente GMO'er som er tillatt i Norge.

«Ikke aktivt godkjent»

— Hvorfor har det tatt så lang tid å komme tilbake med en slik oversikt?

« Pr. i dag er ingen GMO lov å omsette som et resultat av aktiv godkjenning av norske myndigheter etter genteknologiloven. Norge har implementert bare deler av av EUs GMO-regelverk i norsk rett og GMO-søknader i EU er på ulike nivåer av fornyelse. Vi må derfor komme tilbake til hvilke produkter som er lovlig å omsette i Norge etter vår forståelse av genteknologilovens paragraf 10 sjette ledd » .

Statsråd Tine Sundtoft har uttalt at et nasjonalt forbud mot EU-godkjente GMO'er må vedtas innen innen rimelig tid. Hun mener disse maissortene nå er langt forbi rimelig saksbehandlingstid og dermed tillatt her i landet. Hva som er rimelig tid, er ikke definert.

«Ikke satt på spissen»

— Når ble det fastslått i departementet at maisen er å anse som lovlig å omsette?

« En tolkning av lovens ordlyd alene tilsier at direktivgodkjent GMO automatisk og umiddelbart også blir godkjent for omsetning i Norge. Verken loven eller forarbeidene sier noe om hva som er den rettslige virkningen av at det iverksettes saksbehandling med sikte på et eventuelt forbud, og det finnes heller ikke rettspraksis. Dersom man tar i betraktning EØs-avtalens tilpasningstekst og formålet med overrøvingskompetansen i paragraf 10, sjette ledd, kan det anføres at Norge må kunne påberope seg en viss saksbehandlingstid før EU-vedtaket er juridisk bindende i Norge. Hvor lang tid som eventuelt kan påberopes er vanskelig å si noe sikkert om, og spørsmålet er aldri blitt satt på spissen » .

Bondelaget bekymret

Norges Bondelag sendte i går ut en pressemelding der organisasjonen tar opp forvirringen rundt GMO-maisen.

— For første gang kan genmodifiserte organismer ende opp i maten vår. Forsøket på å rydde opp i forvirringen rundt godkjent eller ikke godkjent GMO-mais gjør alt mer uklart. Ingen vil ha genmodifisert mat eller fôr, og derfor må regjeringen si nei og legge ned forbud, sier Kristin Ianssen, første nestleder i Bondelaget.

Bøndenes interesseorganisasjon viser også til at mange GMO-søknader ligger på vent.

— Dersom ikke klima- og miljøministeren bruker det handlingsrommet hun har, kan dette bli første hull i den norske GMO-muren, sier Ianssen.