I fjor strøk halvparten av sykepleierstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus i medikamentregning, skriver Aftenposten.

— Da kan du finne kveldsmedisinen, sier sykepleier Jeanette Tuen Eriksen til sykepleierstudent Linn Kobberdal, som fisker ut en pille med pinsetten og legger den i plastbegeret.

På medisinrommet til den akutte døgnenheten på Lillestrøm gjelder det å holde tungen rett i munnen.

Eriksen tar et eksempel: En pasient har mye vann i lungene som må ut. Han skal ha 40 milligram Furex. Ampullen er på to milliliter, med styrken 10 milligram pr. milliliter. Det er altså 20 milligram pr. ampulle.

— En feil en kan gjøre, hvis du har det travelt, er å tenke at her er det 10 milliliter. Da får pasienten 80 i stedet for 40 milligram. Da tror jeg du hadde besvimt, for det går ut over blodtrykket, sier hun.

Det har vært en rekke eksempler på at feilmedisinering har ført til dødsfall i norsk helsevesen.

Vil ha karakterkrav

I 2016 innføres krav om karakteren fire i matematikk fra videregående for å komme inn på lærerutdanningene. Selv om du ikke skal undervise i matematikk, men for eksempel bli norsk- eller kroppsøvingslærer, slipper du ikke unna karakterkravet. Matematikk er heller ikke obligatorisk i lærerutdanningen, men lærere får ikke undervise i faget uten fordypning.

Men til sykepleierutdanningene er det ikke spesielle krav til karakter i matematikk.

— Jeg synes ikke det henger på greip, sier leder Mia Andersen, som er leder i studentorganisasjonen i Norsk Sykepleierforbund, NSF Student.

Til de fleste økonomiutdanningene i Norge er det heller ikke spesielle matematikkrav for å komme inn (se undersak).

NSF Student vil ha et krav om karakteren tre i matematikk, engelsk og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningene, blant annet fordi det kan få ned frafallstallene. Det samme vil Norsk Sykepleierforbund NSF).

— Det er viktig å matematikkunnskapene i orden for å kunne gjennomføre medikamenthåndtering. Det gjelder også en fordel for å tilegne seg kunnskaper om fysiologi, kjemi, biologi og logikk, sier Andersen.

Halvparten strøk

Alle sykepleierstudenter må bestå en test i medikamentregning, der de må ha alt riktig. Matematikken er svært grunnleggende og baserer seg bare på enkel ganging og deling. Men tall fra databasen DBH viser stryktall fra rundt 30 til 50 prosent ved de fem største sykepleierutdanningene i 2014.

— Det er ganske alvorlig at det er såpass høyt stryk, mener NSF-leder Eli Gunhild By, men legger til at det også har vært en del kritikk mot hvordan prøvene gjennomføres.

— Konsekvensen av feilmedisinering kan være at pasienten blir dårlig og i verste fall dør, sier hun.

By tror strykprosenten ville vært lavere med mattekrav for å komme inn.

— Ja, det er helt klart. Større matematikkunnskaper gjør det enklere å tilegne seg stoffet i et fag som medikamentregning.

Vi skjerpe norskkravene

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus var strykprosenten på nesten 53.

— Mange har nok valgt vekk matematikk på videregående, eller har sperrer mot matematikk. Dette sier vel noe om hvilke utfordringer vi har innenfor realfag i Norge, sier leder Dag Karterud ved Institutt for sykepleie ved høyskolen.

Han synes imidlertid det er viktigere å sette et minstekrav til studentenes norskkunnskaper. De har søkt Kunnskapsdepartementet om en forsøksordning med karakterkrav tre i norsk.

— Ville det vært mindre feilmedisinering i helsevesenet med matematikkrav?

— Jeg kan ikke svare nei på det. Samtidig handler også kvalitetssikring mot feilmedisinering også om gode systemer i klinikken, for eksempel skal en annen person dobbeltsjekke at medisinen er riktig.

Kunnskapsministeren vurderer krav

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier han har diskutert karakterkrav med Sykepleierforbundet.

— Jeg mener absolutt at dette er noe man skal vurdere, men det er ikke noe jeg lover at kan komme på plass, sier han.

— Nå har vi startet med lærerutdanningen fordi det står eksplisitt i regjeringsplattformen vår, fortsetter han.

— Hvorfor er det viktigere for en norsklærer enn en sykepleier å kunne matematikk?

— Det er avgjørende for begge. For en sykepleier kan en regnefeil bety forskjellen på liv og død. Det er ekstra sterke grunner til å innføre dette for lærere, de skal undervise alle elever i Norge og legger fundamentet for alle yrkesgrupper. Matematikk er en grunnleggende ferdighet i skolen som gjennomsyrer alle fag, sier Røe Isaksen, som etter hvert også skal innføre tilsvarende karakterkrav i norsk og engelsk.

Han ønsker uansett denne debatten velkommen.

— Det er bare positivt hvis debatten handler om hvorfor vi stiller et krav et sted, og et annet krav et annet sted.

Ingen krav til revisorer

En toer i matematikk fra videregående skole hindrer deg ikke å studere til å bli revisor eller regnskapsfører.

«Er du en person med interesse for økonomi, god tallforståelse og evne til å gå inn i detaljer samtidig som du beholder overblikket, kan dette være et studium for deg».

Slik lyder beskrivelsen av bachelorstudiet i regnskap og revisjon ved Høgskolen i Østfold.

Men i likhet med nesten alle økonomiutdanninger i Norge er det her verken spesifikke krav til matematikkarakter eller hva slags matematikk du skal ha fra videregående skole. Det holder med generell studiekompetanse.

Direktør Per Hanstad i Revisorforeningen sier de ikke har tatt stilling til om det bør være spesifikke karakterkrav, men sier:

— Det bør være krav om at du har visst nivå på matematikken for å komme inn på økonomistudier. Vi ser at mange som bare har hatt laveste nivå i matematikk, får problemer i en del fag: Alt fra statistikk til investeringsanalyse krever en del forståelse for tall.