De blir truet med voldtekt og drap, kalt de styggeste skjellsord og hetset for utseende og synspunkter.

I gårsdagens utgave av Uppdrag Granskning på SVT fortalte en rekke kvinnelige skribenter, journalister og programledere i Sverige hvordan de blir rammet av hat på nettet når de ytrer seg offentlig.

I forkant av sendingen la SVT ut en kortvideo på YouTube der kvinnene selv leser opp noen av truslene de mottar (du kan se den øverst i denne artikkelen).

Nye trusler

Det førte til en strøm av nye trusler, slik at kommentarfeltet under videoen måtte stenges – allerede før hovedprogrammet kom på luften i går kveld.

Her ser du Uppdrag Granskning på nett hos SVT.

— Det kom tusenvis av kommentarer under artikkelen. Mange av dem var gode, sunne reaksjoner, men det var også en del hatske og truende kommentarer. Vi forsøkte å moderere, men klarte ikke å kontrollere alt. Derfor besluttet vi å stenge kommentarfeltet. Vi ville ikke bidra til at dette ble en ny arena for trusler og hat, sier SVTs Hasse Johansson, en av reporterne bak gårsdagens Uppdrag Granskning-program.

- Hva slags kommentarer var det snakk om?

— Noen kommentarer gikk på kvinnene som bidro i videoen. Men mest var det kommentarer som var hatefulle og krenkende mot kvinner i sin alminnelighet, sier Johansson.

- Er du overrasket?

— Dessverre er jeg nok ikke helt overrasket, nei. Dette blir ytterligere ett bevis på det vi fortalte om i programmet, kan det se ut som. Det gledelige i dette er at det også kom sterke motreaksjoner. Det ser vi også i etterkant av sendingen i går kveld. På sosiale medier er de aller fleste positive. Blant annet er det kommet en motkampanje mot netthatet på Twitter, der folk legger inn kommentarer underhashtagen #nätkärlek, sier reporteren.

- Du har to uker igjen å leve. Og jeg mener alvor.

Hør kvinnene lese opp truslene som de har mottatt. Med tillatelse fra SVT.

Fryktet forverring

I Uppdrag Granskning fortalte flere profilerte kvinner hvordan politiet alltid har rådet dem til å ikke fortelle offentlig om truslene, fordi situasjonen da kan forverres. Nå ønsker mange av dem likevel å fortelle for å sette søkelys på problemet. Flere profilerte, norske kommentatorer og politikere forteller nå omlignende opplevelseretter å ha ytret seg offentlig.

— Har dere fryktet at reaksjonene mot kvinnene som sto frem, blir forverret etter dette programmet?

— Vi har pratet mye om det. Man kan aldri være sikker på hvordan reaksjonene etter en sending, og i verste fall kan dette trigge hatet enda mer. Men nå, dagen etter, ser vi i alle fall at det også kommer veldig mange positive reaksjoner, sier Johansson.

NRK opplyser at de trolig også kommer til å vise gårsdagens "Uppdrag Granskning".

Aftenposten stengte også kommentarfeltet i går

DaAftenposten.no omtalte SVT-programmet om netthat mot kvinner første gang i går, kom det også en rekke hatske kommentarer rettet mot kvinner og minoriteter, for eksempel av denne typen:

«Disse kvinnene er stort sett medskyldige. Hvis man som kvinne med mediamakt nekter å diskutere hvem som voldtar, fordi sannheten kan hjelpe rasistene, så er de selvfølgelig medskyldig i at svenske kvinner voldtas.»

Kommentarfeltet under artikkelen ble etter hvert stengt.

— Hvorfor det?

— Det kom dessverre inn en del innlegg som var langt over det vi tillater i våre debatter. Flere gav uttrykk for sympati med dem som fremsetter trusler, og mente at det er kvinnenes feil at de blir hetset på det groveste. Dessverre viser dette at en del sliter med å skille mellom trusler og hat, og det å diskutere med meningsmotstandere. Dette skillet er avgjørende hvis man skal kunne føre åpne debatter. Jeg håper åpenhet om trusler som dette, og rettsprosessen og mediedekningen etter drapsforsøket mot Lars Hedegaard i Danmark, vil medvirke til at vi forstår hvor farlig dette er. Offentligheten er fortapt hvis vi ikke skiller debatt på den ene siden fra trusler, hets og vold på den andre, sier Mina Hauge Nærland, debattansvarlig på Aftenposten.no.

Til vanlig stenges nettdebattene svært sjelden på Aftenposten.no.

— Ofte har vi åpne diskusjoner på svært vanskelige tema. Da følger vi debattene tett, og modererer bort skjellsord, sjikane og grove generaliseringer av grupper. Jo mer vi forsøker å bidra positivt, jo bedre blir nettdebattene, og vi er svært glade i debattantene våre og syns de aller fleste diskusjonene blir gode, påpeker Nærland.