Etter at en fireåring mistet livet og flere andre ble syke av E. coli-infisert pølsepålegg i 2006, trommet regjeringen sammen pressen for å fortelle nyheten om den nye elektroniske sporingsløsningen de skulle etablere.

I en og samme løsning skulle det bli mulig å spore hvor maten hadde vært. Løsningen var nybrottsarbeid, og kunne bli et eksempel for resten av verden.

I dag, syv år senere, legger ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruks— og matdepartementet (LMD) løsningen helt bort.

Legges bort

62 millioner kroner er brukt - 45 av dem til utviklingen av selve systemet. Utallige møter med næringen er gjennomført, og det er jobbet mye med utvikling av e-sporingsløsningen.

Men ingen vil ha den.

— Vi kan ikke være fornøyd med dette. Selv om det kom mye godt ut av det, klarte vi ikke å nå en viktig del av målsettingen, sier Hagen.

Partene klarte aldri å bli enige om hvordan løsningen skal driftes. For i tillegg til utviklingskostnader, vil sporingsløsningen koste mellom 30 og 35 millioner kroner å drifte, hvert eneste år.

Arbeidet endte også i en krangel med leverandørene av systemet om funksjonaliteten av e-sporingen.

Ikke enige

Utfordringene med e-sporingsprosjektet har vært der fra dag én, og går frem av en rekke dokumenter og referater fra møtene som ble holdt. Blant annet har næringen spurt om kostnadene og hva de kan tjene på innføringen av systemet.

Selv om sporingsprosjektet strandet, mener Dag Henning Reksnes i Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund at det var viktig å prøve å få på plass en løsning. Han var styreformann for interimsstyret som ble opprettet i 2010.

— Selv om en ikke kom i mål med løsningen, så ble det generert mye kunnskap og innsikt i sporing generelt. Det kommer både næringslivet og det offentlige til gode, mener han.

IKKE FORNØYD: Utallige møter med næringen er gjennomført, og det er jobbet mye med utvikling av e-sporingsløsningen. Men ingen vil ha den. - Vi kan ikke være fornøyd med dette, sier Gunnar Hagen i Landbruks- og matdepartementet (LMD).
HÅVARD BJELLAND

Oddmund Østebø deltok for Frukt— og grønnsaksgrossistenes servicekontor. Han er klar på at driftskostnadene var årsaken til at de ikke ville ta på seg ansvaret, og sier det var et tema allerede i 2010, da det ble besluttet å gå videre med løsningen.

— Vi kunne ikke gå inn og overta et uferdig prosjekt som kostet 35 millioner kroner, sier Østebø.

Hadde brukt penger

Siden styringsgruppen besluttet å gå videre med løsningen i mai 2010, er det brukt 35 millioner kroner på å videreutvikle løsningen som nå skrinlegges.

— Burde man gått videre med prosjektet når mange av de betenkelighetene næringene hadde mot løsningen i 2010, er de samme som gjør at løsningen nå strander?

— Det er et høyst relevant spørsmål. Det er alltid slik at når man i ettertid ser hvordan det gikk, så stiller man seg slike spørsmål. Men det var en klar tilslutning fra styringsgruppen om å gå videre, sier ekspedisjonssjef Hagen.

Tvilsom oppslutning

Etter det BT kjenner til, ønsket flere av representantene fra næringen at staten selv tok på seg ansvaret for å drifte løsningen de første årene, for å se at det fungerte.

Blant svarene de fikk, var at staten ikke kunne kjøre dette av konkurransemessige hensyn.

— Den avtalte forutsetningen var at staten skulle finansiere utviklingen, og næringen skulle eie og drifte den ferdige løsningen. Etter hvert som tiden gikk, har bransjene videreutviklet egne systemer. Det var uansett tvilsomt om det var nevneverdig oppslutning rundt løsningen, selv om staten skulle drevet den. Når dette holdes opp mot det kostnadsbildet staten ville pådratt seg ved å drifte dette, så ble det ikke vurdert som forsvarlig ressursbruk.