Det er kollega David Mumford som sammenligner Deligne med den berømte og elskelige tegneseriefiguren:

— TinTin er den pertentlige fyren med usvikelige evner og god teft når noe skal gjøres, sier Mumford til forskernettstedet Simons foundations.

Onsdag fikk Deligne telefon om at han har mottatt årets Abelpris. Samtidig ble nyheten offentliggjort av preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Kirsti Strøm Bull.

- Tenker ikke på priser

— Jeg ble overrasket. Det fine med matematikk er å drive med matematikk. Priser tenker jeg ikke så mye på, lød prisvinnerens første reaksjon.

Selve prisen på 6 millioner kroner skal overrekkes av kong Harald i slutten av mai. Deligne kunne fortelle at han ikke har bestemt seg for hva han vil bruke prispengene på, men det blir neppe noe rent egennyttig.

— Jeg skal bruke pengene på en måte som er nyttig for matematikk, fortalte han. Han avsluttet sin takk med å råde alle til å gjøre det de har lyst til og røpet at han selv først ikke regnet med at han kunne leve av hobbyen sin.

Den britiske matematikeren Tim Gowers var i Oslo for å fortelle om Delignes oppdagelser for et utvalgt publikum onsdag formiddag.

— Jeg kommer til å bruke lang tid. Det er komplisert, sa Gowers med et smil før foredraget.

Tidlig ute

Tolv år gammel kastet unge Pierre seg over mattebøkene til broren, som gikk på universitetet. Mattelæreren hans skjønte at det bodde noe spesielt i gutten og lånte ham verket «Eléments de mathématique», ikke akkurat en lettvekter. Det var begynnelsen på en unik forskerkarriere, som gikk via Paris og siden til USA. Deligne er i dag professor emeritus ved School of Mathematics, Institute for Advanced Study i Princeton i New Jersey.

Deligne arbeider først og fremst med algebraisk geometri og har utmerket seg ved å finne forbindelser mellom forskjellige matematiske felt. Forskningen hans har ført til flere viktige oppdagelser som har fått stor betydning innen matematisk grunnforskning. Ifølge Abel-komiteen får han prisen for sine svært viktige bidrag til algebraisk geometri, og for disse bidragenes gjennomgripende innflytelse på tallteori, representasjonsteori og relaterte felt.

— Det er ingen overraskelse at han får prisen. Han blir regnet blant de absolutt beste. Men resultatene hans har vært overraskende, sier Gowers til NTB.

— Noen oppdagelser er så naturlige at man tenker at noen ville ha funnet fram til dem før eller senere. Andre ganger er ideene så ekstraordinære og uventede at man tenker at det kunne tatt hundre år før noen andre ville kommet på det samme. Jeg tror jeg heller mot det siste når det gjelder Delignes oppdagelser, sier Gowers.

«Weil-formodningene»

Kolleger har beskrevet øyeblikk hvor professor emeritusen kommer til et problem som ser uoverstigelig ut. Da kan han late som det ikke eksisterer og bare fortsette, han gir aldri opp. Den største og viktigste oppdagelsen kom for rundt 40 år siden, da han fant bevis for de såkalte Weil-formodningene, fremsatt av franske André Weil.

Selv har briten møtt 68-årige Deligne flere ganger. Han beskriver en litt gammeldags og nøysom mann som ikke er glad i PC-er og foretrekker et håndskrevet brev framfor epost.

Ifølge Simons foundation har han ikke bil og går konstant med buksebeinet oppi sokken fordi han sykler så mye. I hagen, som ligger rett ved siden av instituttet i New Jersey, dyrker han frukt, bær og grønnsaker. Og artisjokk, selv om han ikke liker det noe særlig.

Kanskje er ikke Deligne verdens dyktigste gartner. Men som matematiker er det ingen tvil:

— For meg er han kanskje den fremste nålevende matematikeren, sier Jean-Pierre Serre, som selv er en banebrytende fagmann og i sin tid var en inspirator for den unge Deligne. Serre var for øvrig den først som mottok Abelprisen, i 2003.

— Man kunne nevne andre navn, men da ville jeg si «Nei, når alt kommer til alt, foretrekker jeg Deligne». Og jeg er ikke den eneste, sier franskmannen. (©NTB)