Det har ikke vært noen alvorlige saker der hemmeligstemplet materiale har blitt lekket siden Arne Treholt ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1985.

Men nordmenn som lekker statshemmeligheter kan straffes med opp mot 10 års fengsel hvis informasjonen kan skade rikets sikkerhet.

— Ville blitt straffeforfulgt

Visekorporal Bradley Manning ble tirsdag kjent skyldig i blant annet spionasje for å ha lekket over 700.000 hemmeligstemplede dokumenter til nettstedet WikiLeaks.

Selv om amerikaneren ble frifunnet for å ha bistått fienden, risikerer han fortsatt å bli dømt til opp mot 136 års fengsel for det som er den største lekkasjen i amerikansk historie. Hadde noen gjort noe tilsvarende i Norge, hadde straffen blitt betydelig lavere.

— Det er nesten helt sikkert at det ville blitt reist sak mot Manning i Norge også. Men domstolen ville nok ha bedømt saken veldig annerledes. Jeg tror ikke han ville blitt dømt for spionasje i Norge, men han ville nok ha blitt dømt for brudd på taushetsplikten, sier advokat Jon Wessel-Aas til NTB.

Mange dokumenter

Manning jobbet som etterretningsanalytiker for den amerikanske hæren i Irak da han lekket dokumentene. Derfor er det en militær domstol som skal avgjøre hvor lenge han må sitte i fengsel.

Hadde en lignende sak skjedd i Norge ville den derimot ha blitt behandlet som en straffesak i det vanlige rettsvesenet, siden det ikke finnes militære domstoler i Norge. En lekkasjesak ville blitt etterforsket av Politiets sikkerhetstjeneste, og tiltale ville blitt tatt ut av Riksadvokaten, landets høyeste påtalemyndighet.

— Forsvarlig varsling skal kunne gjøres uten sanksjoner, og det gjelder også i prinsippet materiale som er hemmeligstemplet. Men i Mannings tilfelle er det snakk om store lekkasjer. Det ikke en enkelt lekkasje om en enkelt ting, men tusenvis av dokumenter han ikke kan ha hatt full oversikt over. Det gjør det vanskeligere, forteller Wessel-Aas.

Snowden

Han er litt mer i tvil om hva som kunne ha skjedd med spionsiktede Edward Snowden, som torsdag fikk innvilget ett års midlertidig asyl i Russland. Også han har lekket store mengder hemmeligstemplet materiale til pressen.

— De forholdene Snowden avdekket om overvåkingen av telefon og internett ville ha vært klart ulovlig i Europa. Derfor ville han etter min mening ha vært en varsler i norsk sammenheng, sier Wessel-Aas.

Strafferammen for å «medvirke til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet «kan i utgangspunktet straffes med fengsel inntil tre år. Men hvis lekkasjen «er forrådt til annen stat eller betydelig fare er voldt» kan straffen bli opp til ti år.

Blir man dømt for brudd på taushetsplikten kan det gi seks måneders fengsel, eller opp mot tre år hvis det er «særdeles skjerpende omstendigheter».

Det vanlige i norske straffesaker er at straffeutmålingen ligger betraktelig lavere enn strafferammen. (©NTB)