Aldri før har Riksarkivet fått så mange henvendelser på så kort tid som etter åpningen av Landssvikarkivet, skriver Adresseavisen.

Åpningen skaper reaksjoner 70 år etter krigens slutt.

— Vi har fått både positive og negative reaksjoner på at arkivet åpner for allment innsyn. Noen er lei seg for at dette blir rippet opp i. Vi har opplevd eldre menn som står her med gråten i halsen - og noen som er rasende.

— Men de fleste tar det med ro. Dette er av stor offentlig interesse, og dette er selvsagt også grundig veid opp mot personvernet, understreker Erland Pettersen, underdirektør ved Riksarkivet.

Alle henvendelsene vil ta tid å behandle.

— Saksbehandlingen vil ta minst 25 dager per henvendelse Alle opplysninger om straffbare forhold er offentlige, men helseopplysninger, som ikke trenger å gjelde den som mappen står på, samt slektsforhold, barnevern og adopsjon, gjør at vi fysisk må gjennomgå hver enkelt mappe før den frigjøres, sier rådgiver Jan Ragnar Torgner til Adresseavisen.

I Landssvikarkivet er det samlet vel 90.000 landssviksaker og 350 krigsforbrytersaker - til sammen 1.200 hyllemeter.

Sakene gjelder politietterforskning og rettsforfølgelse av nordmenn som var mistenkt for å ha støttet okkupasjonsmakten mellom 1940 og 1945. Om lag 20.000 personer ble dømt etter krigen. I underkant av 29.000 fikk straffereaksjon i form av forelegg.