Allerede tidlig i september i år bekreftet riksadvokat Tor Aksel Busch overfor BT at alle personer som blir dømt til ubetinget fengselsstraff, fra nå av skal havne i det såkalte identitetsregisteret for DNA. Endringen trer i kraft i morgen, tirsdag 1. oktober.

-  Håpet er at det skal gi enda flere oppklaringer i straffesaker, sa Busch i forbindelse med sin lille «lekkasje».

  • HVA ER DNA? (WIKIPEDIA-LENKE) Frem til i dag har hovedkriteriet for å få DNA-profilen sin registrert, vært at man er dømt til forvaring eller fengsel i mer enn 60 dager.

Også samfunnsstraff

Men nøyaktig hvor lavt terskelen for DNA-registrering skal legges, kunne ikke Busch gå inn på for en måned siden.

I dag sendte Riksadvokaten ut flere detaljer om hvilke nye kategorier av lovbrytere som skal få DNA-profilen sin registrert:

  • Alle som dømmes til ubetinget fengsel eller forvaring.
  • Personer som blir dømt til samfunnsstraff.
  • Personer som blir dømt til betinget fengsel for en del narkotika-, volds-, vinnings— og seksualforbrytelser.
  • Personer som får og godtar forelegg for seksualforbrytelser, grove tyverier og ran.
  • Utlendinger som skal utvises på grunnlag av en dom eller et forelegg skal registreres uavhengig av hvilket straffbart forhold som ligger bak. Selv om Riksadvokaten håper på at utvidelse av DNA-registeret skal gi flere oppklarte straffesaker, vedgår Busch at myndighetene i dag - dessverre - ikke har «forskningsbaserte og nøyaktige data» om «detaljer hva gjelder identitetsregisterets direkte betydning for oppklaring av saker.»

I brevet med de nye retningslinjene skriver Riksadvokaten likevel, basert på foreløpige funn i en evaluering av DNA-reformen:

— DNA er et nyttig hjelpemiddel i saker der det sikres spor.

- Kan analysere 10.000 flere per år

Hvor mange flere som årlig vil havne i DNA-registeret med den nye utvidelsen, er ikke regnet ut i brevet fra Riksadvokaten.

Men alene det å ta med alle personer med ubetinget dom, vil bety 4000-5000 flere personer i DNA-registeret hvert år - sammenlignet med i dag.

— Det er vektlagt at Folkehelseinstituttet har kapasitet til å analysere cirka 10.000 flere personprøver per år, og at økningen i antall slike prøver ikke bør overstige dette, heter det i de nye retningslinjene.

De er nå sendt ut til alle landets politidistrikter – og til Kripos, PST og statsadvokatembetene.

Frykter «alle» blir registrert

Datatilsynet har allerede varslet kraftig skepsis mot utvidelsen av DNA-registrering.

- En DNA-profil er et veldig kraftfullt instrument som er svært identifiserende og gir mye informasjon om en person. Det må være gode grunner for at man skal havne i et slikt register. Man kan ikke bare opprette det av bekvemmelighetshensyn, sa direktør Bjørn Erik Thon i tilsynet tidligere denne måneden.

Thon mente det kunne være gode grunner til å DNA-registrere personer som har begått alvorlig kriminalitet, men fryktet at hele befolkningen - før eller senere - vil havne i registeret.

- Det er ikke slik at fordi man har begått én forbrytelse, så begår man automatisk en ny. Det må være en grense for hva som skal til, sa Thon til BT 6. september i år.