Bare blant førsteklassingene som med ny sekk og sommerfugler i magen steg inn i skoleverdenen i høst, kommer mer enn syv tusen til å være dårlig likt av sine jevnaldrende.

— Jeg pleier å kalle dette en taus lidelse, fordi det er et problem det er vanskelig å snakke om. Foreldre har ikke lyst å ta opp med andre at de har et barn som ikke har venner, sier professor Stein Erik Ulvund ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo til BT.

— De føler det som et sårt punkt, kanskje fordi de tror at de selv har gjort noe galt. Jeg tror at en av de situasjonene der foreldre virkelig føler seg hjelpeløse, er når de oppdager at de har et ensomt barn.

Utestengt av jevnaldrende

Ulvund har skrevet boken «Forstå barnet ditt 5-8», der det fremgår at tolv prosent av barna i alderen fem til åtte år er upopulære.

Han tar for seg en rekke sider ved barna i denne aldersgruppen: Motorisk utvikling, intelligens, familiesituasjon, overgang fra barnehage til skole, tv, mobiltelefon, søskensjalusi - og spenningene i forholdet til andre barn.

Ulvund understreker at upopularitet ikke har noe med mobbing å gjøre. Mobbing handler om systematisk plaging. Upopularitet handler i stor grad om at barnet har problemer med å tre inn i sosial lek og andre aktiviteter sammen med andre barn. De blir avvist eller utestengt.

— De føler seg ensomme. Alle barn har behov for å ha i hvert fall én venn.

Ønsker mer aktive lærere

Verken lærere eller foreldre er klar over hvor mange barn som strever.

— Det er så mye utagerende problematferd og bråk i skolen at lærere har lett for å se de som lager trøbbel. En tilbaketrukket og sjenert elev får veldig lite oppmerksomhet. Lærere og foreldre bør være oppmerksomme. Disse barna lider.

Noen ganger kan også foreldre tolke barnas vennesituasjon feil.

— Noen foreldre synes «det er så flott at barnet mitt har så mange venner». Det er viktig å få frem at det de har kanskje er mange overflatiske venner. Det er nok at et barn har én venn.

Økt risiko for depresjon

Venneløse barn og voksne har økt risiko for å få psykiske problemer.

— Tidligere trodde man at depresjoner var noe som rammet voksne, men det kan også ramme barn med de samme symptomene, for eksempel nedstemthet, dårlig matlyst og innesluttethet.

— Når vi hører om barn som stadig har vondt i magen og ikke vil gå på skolen, kan det ha noe med venneløshet å gjøre?

— Ja, men det kan også være at de blir mobbet. Hvis barnet forandrer væremåte, vil jeg absolutt si at man bør følge det opp. Det er imidlertid så mye skam forbundet med både venneløshet og mobbing, at det kan være vanskelig å få barn til å fortelle om det. De er flaue og føler seg skyldige, sier Stein Erik Ulvund.