Telefonen har eksistert i fire år og begynner å bli kjent. Terskelen for å ringe er blitt lavere.

— Erfaringen er at de fleste voksne virkelig tar ansvar når de ser eller er bekymret for at et barn er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, sier Monica Brunner, leder for alarmtelefonen, til NTB.

— Det vi kan se ut fra tallene for andre kvartal i år, er at henvendelsene av akutt art øker, sier hun.

Hver måned er det mellom 800 og 900 oppringninger.

— Noen er tulletelefoner, andre skal sjekke ut hva dette er, men et solid flertall er seriøse henvendelser fra unge i nød.

Vold og rus

De fleste henvendelsene dreier seg om vold, rus eller psykiske lidelser hos foreldre, forteller hun.

Når barn ringer, handler det oftest om vold, enten mot barnet selv, mot søsken eller mor. De fleste barna er i aldersgruppen 11-12 til 14-15 år.

— Vi har sterkt fokus på voldssaker. Vi er barnevernets forlengede arm, og vi er avhengige av at barnevernet gjør en god jobb når vi kontakter dem. Folk må jo vite at det nytter å ringe oss, for eksempel at politiet kommer hvis det er akutt. Og jeg tror barnevernet gjør en bedre jobb i dag enn for ti år siden, sier Brunner.

Jo ærligere jo bedre

Voksne som ringer 116 111 har som regel vært bekymret lenge og har tenkt seg godt om. Mange sier at de har varslet familien det gjelder om at de kommer til å ringe.

— Erfaringen vår er at jo ærligere barnevernet kan være om hvem som har varslet, jo bedre jobb kan barnevernet gjøre. Det blir også lettere å skape forståelse i familien det gjelder for at man ønsker å hjelpe, sier Brunner.

— Men en innringer kan selvsagt også velge å være anonym, legger hun til.

Sløve kommuner

Brunner er skuffet over kommuner som ikke gjør noe for å gjøre 116 111 kjent. Bare halvparten av ordførerne som har signert en kontrakt om at de skal være ambassadører for alarmtelefonen, har foreløpig gjort noe med saken i sin kommune, sier hun.

— Fordi barnevernvakt er frivillig for kommunene, er det cirka 320 kommuner som ikke har det, og da er alarmtelefonen den eneste akuttberedskapen for barn og unge. Stakkars det barnet som er i nød i en slik kommune.

Brunner mener det ikke bør koste mange kronene for en kommune å spre kunnskapen om nødtelefonen til alle barnehager, skoler, helsestasjoner, sosialkontorer og andre steder hvor barn og unge ferdes.

Effektivt tilbud

Alarmtelefonen ble opprettet etter sterkt påtrykk fra Barneombudet, som ikke minst oppfordret voksne til å ta kontakt hvis de hadde den minste mistanke om at barn hadde det vondt eller vanskjøttes.

Med alarmtelefonen skal barn og voksne slippe følelsen av å gå spissrotgang mellom ulike instanser med sitt vanskelige budskap. Når de ringer 116 111, møter de kompetent personell i den andre enden.

— Det har vært et effektivt konsept og noe av det morsomste jeg har vært med på å bygge opp, sier Jan Kristian Sæbø, som var prosjektleder under introduseringen av alarmtelefonen for fire år siden. Han skryter av fagpersonellet som tar imot telefoner fra barn og voksne som ofte er i en vanskelig situasjon.

— Fagpersonellet er virkelig dyktige og har høy kompetanse, sier Sæbø til NTB.