— I løpet av 2010 kommer Norge til å mangle 7000 ingeniører, sier Kristin Nytræ. Hun er leder for NITO-studentene (Norges Ingeniørorganisasjon), og er bekymret over utviklingen.

— At det fremdeles er færre som ønsker å bli ingeniører, hjelper ikke akkurat, sier hun.

Noe av årsaken til de lave søkertallene tror hun er kravet om å ha realfag.

— Mange velger disse fagene bort på videregående. Samtidig viser undersøkelser blant ungdom i alderen 15-19 at de vet lite om ingeniøryrket, sier hun.

Høgskolen i Bergen (HiB) har foreløpig ledige plasser på ingeniør i elkraftteknikk, kjemi, maskinteknikk, kommunikasjonsteknologi og energiteknologi. I tillegg er det ledige plasser på studiet i havbruksteknologi.

— Vi regner med å fylle plassene. De siste årene er vi blant de få som har greid å fylle ingeniørplassene, sier Mons Monstad, instituttleder for maskin- og marinfag ved HiB.

Foreløpig er det sendt ut tilbud om studieplass til flere enn det egentlig er plass til. Dette blir gjort for å sikre at linjene er fulle ved studiestart. De plassene man ikke har greid å fylle, ligger nå på restetorget, men Monstad tror klassene kommer til å være fullbooket ved studiestart.

— Enkelte sektorer har problemer med å få nok kvalifisert arbeidskraft, og må hente ingeniører fra utlandet. I mai og juni var det stor etterspørsel fra firmaer som skulle ansette nyutdannede, sier Monstad.

— Spennende, lærerikt, ganske lett å få jobb og godt betalt, sier Kristin Nytræ når hun blir bedt om å fortelle hvorfor studentspirer skal velge ingeniørutdanning.

Kathrine Sætre (24) er en av dem som har kommet inn på bachelor i maskinteknikk ved HiB. Hun jobber i dag som prosesstekniker offshore.

— Jeg ønsker å ha et alternativ, og vil gjerne jobbe på land på sikt, sier hun.

Kathrine tror kravet om realfag gjør at færre velger realfag enn humanistiske fag.