LINE NOER BORREVIK

En fersk undersøkelse viser at mange lærere føler seg usikre i den jobben de gjør. Rundt tjue prosent oppgir at de i liten grad føler seg sikre når de skal finne elevenes nivå og fremdrift, og når de skal velge læringsmetode. En usikker lærer kan bli en dårlig lærer, og det er ikke mye hjelp å få.

— Problemet er først og fremst at skolen er organisert som om det ikke er noen usikkerhet blant lærerne, mens hverdagen deres jo består av en mengde valg, som man ofte må ta uten muligheter for å tenke seg om. Å oppleve at man gjør gode valg er positivt for den profesjonelle sikkerheten, sier Elaine Munthe, som nylig disputerte ved Universitetet i Oslo for sin pedagogiske doktorgrad om temaet. Hun er ansatt ved Senter for atferdsforskning ved Høgskolen i Stavanger.

«Profesjonell sikkerhet»

1153 lærere har deltatt i spørreundersøkelsen til Munthe, sammen med vel 2000 elever i sjette og niende klasse. Undersøkelsen er en del av Senter for atferdsforskning sin Skolemiljø-undersøkelse som utføres hvert tredje år. Munthe har bedt lærerne svare på flere typer spørsmål som gir indikasjon på det hun kaller profesjonell sikkerhet, altså tryggheten på at man gjør de rette valgene som lærer.

Hun måler denne sikkerheten blant annet gjennom det hun kaller didaktisk sikkerhet, som handler om lærerens trygghet på at han eller hun har valgt rett nivå og fremdrift for den enkelte elev. Her er usikkerheten størst blant lærerne.

De andre to forholdene hun har målt handler om praktisk sikkerhet - valg av metode og gjennomføring av undervisningen, og relasjonssikkerhet.

— Lærerne skal bygge relasjoner, til elever og til foreldre, og mellom elevene, og føler at de lykkes i varierende grad, forklarer Munthe.

De yngste mest usikre

Undersøkelsen viser at de yngste og de eldste lærerne føler seg mindre selvsikre enn sine kolleger. Usikkerheten er størst blant de aller yngste lærerne.

— Jeg har ikke gjennomført denne studien over tid, og derfor er det umulig å si noe om utvikling av profesjonell sikkerhet. Denne studien viser at de yngste og de eldste lærerne rapporterer mindre profesjonell sikkerhet enn dem som er i 40-40-årene, sier Munthe.

Det at de eldre lærerne opplever mer usikkerhet kan være med på å forklare hvorfor såpass mange eldre lærere velger å pensjonere seg tidlig. Det er viktig å studere hvorfor lærere slutter i yrket slik at det kan settes inn tiltak som kan gjøre det mulig for eldre lærere å bli i jobben.

— Men det er åpenbart også behov for en juniorpolitikk. Lærerutdanningen og skolen baserer seg på at når en student er ferdig med sine fire år i lærerutdanningen, så kan den nye læreren settes til akkurat samme arbeid som en lærer med 20 års erfaring. Det er ikke mange skoler som har systemer for å ta imot nyutdannete lærere.

Ingen kjønnsforskjeller

Munthes undersøkelse viser ingen forskjell mellom kjønnene, men det er merkbar forskjell på ungdomsskolelærere og lærere på barnetrinnet. Svarene fra elevene som har deltatt i undersøkelsen, er koblet opp mot lærerens svar, og Munthe har funnet ut at lærere som føler seg usikre har elever som opplever mindre innflytelse og mindre støtte.

— Tilbakemelding er viktig for en utvikling av sikkerhet, og den får lærerne i hovedsak fra elevene. Det er vanskeligere for lærere å få positive tilbakemeldinger fra ungdomsskoleelever. Barneskoleelever er nok lettere å tolke og lettere å få både smil og gode ord fra. Det er sammenheng mellom det å være profesjonell sikker og det å være fleksibel, å prøve nye ting. Samtidig tror jeg karakterene og flere eksterne krav gjør at lærerne eksperimenterer mindre og velger heller å kjøre opplegg som er safe. Dermed blir ungdomsskolen mindre innovativ, sier hun.

Samarbeider mindre

Lærerne i ungdomsskolen samarbeider mindre med kollegene, viser Munthes undersøkelse, og de blir i langt mindre grad observert av en kollega når de jobber.

— Vi har hatt flere lærere i klasserommet en stund, men nå går vi bort fra det på grunn av dårligere økonomi. Den muligheten for tilbakemelding som ligger i å være flere i undervisningen, tror jeg er svært viktig, sier hun.

Lærerne forteller også at de er mer usikre når de underviser i fag de ikke har spesiell kompetanse i.

— Det er selvsagt at man føler seg usikker på ting man ikke kan, men en allmennlærer skal altså kunne undervise i alle fag. Faktisk er det fortsatt mulig å vikariere som lærer uten en lærerutdanning. Læreryrket og skolen blir bare mer og mer kompleks, og vi kan anta at usikkerhet i skolen øker, sier Munthe.

– NO, PLEASE: Martha Rødde innrømmer lett at engelsk ikke er hennes sterke fag, derfor underviser hun heller ikke i faget. Faglig usikkerhet er et av lærernes største problem. <br/>Foto: FREDRIK REFVEM