— Det er mange som kommer til å bli innhentet av sin fortid, sier politioverbetjent Øivind Olseng i Kripos.

Fra 1. september begynner en ny lov å virke. Den gir politiet anledning til å ta DNA fra alle som blir dømt til fengsel eller samfunnsstraff. Men manglende ressurser og praktiske hensyn gjør at ikke alle kan registreres, og Riksadvokaten ga derfor for få dager siden Kripos og alle landets politimestre retningslinjer for hvem som skal prioriteres.

— Det er mye å gripe fatt i. Man må være praktisk og ta utgangspunkt i noe som er overkommelig, sier førstestatsadvokat Harald Strand ved Riksadvokatembetet.

Les også: Hordaland på DNA-toppen

Vil registrere utlendinger

I dag er det over 11.100 personer registrert med DNA i Kripos' identitetsregister. Riksadvokat Tor-Aksel Busch tror de nye retningslinjene vil føre til at registeret vokser med circa 4000 nye registrerte i året, mot circa 1000 i dag.

Hovedpunktet i de nye reglene er at alle som blir dømt til fengsel i over 60 dager skal registreres. Straffedømte utlendinger som oppholder seg i Norge og nordmenn straffet i utlandet skal også registreres, hvis politiet får vite at de er dømt til over 60 dager fengsel i et annet land.

— I den grad man har personer som er kriminelt belastet og kommer til Norge og oppholder seg her, utgjør de samme kriminelle potensial som personer som har pådratt seg straffbare forhold her i landet, sier førstestatsadvokat Harald Strand.

Les også: Frykter misbruk av DNA

Nytt register for mistenkte

I dag har Kripos et sporregister som inneholder 4017 DNA-spor fra åsteder og gjenstander som knyttes til kriminelle handlinger. Hver gang en ny person registreres i Kripos' identitetsregister, blir DNA fra denne sammenlignet med alle de uløste sakene i sporregisteret.

— Det er klart at man kan få treff på mange av de 4017 sporene i sporregisteret gjennom den økte registreringen av personer. Vi er veldig spent, og helt overbevist om at dette vil bidra til vesentlig større oppklaring av saker, sier politioverbetjent Øivind Olseng i Kripos.

Nå skal Kripos lage et nytt etterforskningsregister. Der skal DNA-profilene til mistenkte personer lagres midlertidig mens sakene etterforskes.

De som blir dømt, må tåle at profilen blir overført til identitetsregisteret og tatt vare på for alltid. Men mistenkte skal ikke bli værende i registeret hvis de blir sjekket ut av saken eller frikjent av retten.

— Da blir profilen slettet fra etterforskningsregisteret, sier Olseng.

Riksadvokaten vil ta tyver

Etter som Kripos' registre har vokst, er stadig flere saker blitt oppklart ved hjelp av DNA. Mens det i perioden fra 2001 til 2004 bare var 190 treff mellom DNA-spor fra åsted og registrerte personer, ble det i 2007 hele 442 treff. Og allerede i juli i år hadde Kripos 303 treff mellom spor fra åsted og DNA-registrerte personer.

Samtidig som flere kriminelle skal bli registrert, vil Riksadvokaten at politiet skal bli enda flinkere til å sikre DNA på åsteder. I de nye retningslinjene ber Riksadvokaten politiet om å lete etter DNA-spor ved grove tyverier fra hus, bilbrukstyverier og andre «mindre alvorlige saker»:

«Det forutsettes at dette gjøres betydelig oftere enn i dag, men en har ikke ennå funnet det hensiktsmessig å gi spesifikke pålegg om i hvilke saker det skal tas prøver», skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Hva mener du om den nye loven som gir politiet anledning til å ta DNA fra flere? Bruk kommentarfeltet.

LITEN KAPASITET: Rettsmidisinsk institutt har foreløpi ikke kapasitet til å analysere så mange prøver som politikerne og politet ønsker.
Bergens Tidende
Prøver av DNA-tråder kan avsløre hvem som står bak en forbrytelse.
HO
Justisminister Knut Storberget vil ha flerei DNA-registeret.
Scanpix