MORTEN VALESTRAND

BT reiste over og tok gatetemperaturen i Englands nest største by.

— Jaså, fra Norge, konstaterer konduktøren. – Du skal vel se Manchester United, da? Før jeg har rukket å forklare at jeg er på jakt etter de gamle romerske murene, har han forsvunnet nedover midtgangen og toget tuter seg inn på Piccadilly Station. Utenfor stasjonen står gratisbussen Linje 4.

— Jo da, sier sjåføren, det finnes noen gamle murer borte ved Castlefield. Men ærlig talt, sentrum er ikke større enn at du kan gå. Jeg kjører mest eldre og handikappede.

Selv om det bor to og en halv millioner mennesker i regionen, føles Manchester nesten like liten som en norsk storby. Det var betydelig mer folketomt i år 79 da de romerske okkupantene bygget en festning i dette lett kuperte landskapet. Fire hundre år senere reiste romerne hjem, og den lille byen Mancunium i Chester begynte et nytt liv.

Industriens vugge

Etter bare ti minutter har jeg rotet meg inn mellom noen gamle fabrikkbygninger. Store deler av Manchester består av milliarder med rødbrune mursteiner. Her ble industrialismen unnfanget på 1700-tallet. Bomullsindustrien spredte seg til blant annet de vestlandske fjordene.

En ølbil stopper ved fortauskanten. Paul leverer øl fra Liverpool.

— Romerske murer, sier du? Engelske puber er mye mer interessante. Men du skal vel se United i kveld?

Han peker hjelpsomt i fire forskjellige retninger, men foreslår til slutt at jeg leter videre på Canal Street. Manchester har alltid vært en radikal by. Her møttes Marx og Engels.

Her traff Rolls og Royce hverandre i 1904, og her ble den første datamaskinen konstruert.

I dag inneholder mange av de gamle tekstillagrene topp moderne leiligheter eller skoler og universitet. Over 50.000 studenter hjelper til med å holde byens uteliv i gang.

Homoby

Plutselig befinner jeg meg på Canal Street, midt i homobyen. Bortsett fra fotballsupportere og kinesere er Manchester mest kjent for sine store homofile miljøer. Canal Street bobler av kreativitet fra tidlig ettermiddag til neste morgen. Nattklubbene, teatrene og pubene er mange.

Bydelen gjennomsyres av en vennlig stemning, så vennlig at turistkontoret bruker The Gay Village som lokkerop.

— Her er blitt så populært at de heterofile holder på å ta over hele greien, sier dørvakten George som egentlig heter Susan, eller om det var omvendt. Han står utenfor en bar med diskolamper og akvarium i bardisken.

På den andre siden av gaten sitter Taxi-Tom i sin typiske engelske drosje. Han har kjørt i 23 år, er tatovert på høyre skulder og døv på venstre øre etter boksetrening.

— Ironisk nok måtte det en IRA-bombe til for å modernisere sentrum. Den blåste bort vinduene i 670 butikker i 1996, men utrolig nok døde ingen mennesker.

Han påpeker at Manchester er en moderne by som kan måle seg med London både når det gjelder shopping og musikk.

— Problemet er at mange bærer på fordommer om at dette er et u-land, men MADchester er en av Europas heteste musikkbyer. Det er vi som har dyrket frem Simply Red, Stone Roses, The Smiths, New Order og Oasis. Men er du sulten skal du gå ned til kineserne. De har best ris.

Orientalsk

Flere tusen mennesker med asiatisk opprinnelse bor og jobber i et ganske begrenset område midt i byen. Mange kinesere kom hit så sent som på 70-tallet da bomullshandelen blomstret en kort periode.

Den som vil oppleve ekte kinesisk nyttårsfeiring, anbefales å ta flyet til Manchester der prosesjonen med draker og fyrverkerier skal være stor og fargerik. Her finnes også en stor indisk befolkning som holder til i The Curry Mile med et trettitall indiske restauranter i forskjellige prisklasser.

Midt i Chinatown står Marc og selger The Big Issue, uteliggernes eget blad. Han er oppvokst i Manchester, født på syttitallet og oppkalt etter Marc Bolan i T-Rex.

— En skjebne verre enn døden, sier han. Det var vel derfor jeg havnet på skråplanet, men jobben som bladselger holder meg på beina.

Verdens korteste bardisk

Marc foreslår at jeg leter etter romere på The Cirkus på Portland Street, puben med verdens korteste bardisk – under halvannen meter lang. Det er som å komme inn i bartenderens private entré der gjestene blir vist videre inn i soverommet og stuen.

Her henger Unitedbildene tett, og plutselig er jeg i fotballfolkets vold. John forteller om flyulykken i München i 1958, da åtte av lagets spillere døde. Peter forteller at Ole Gunnar Solskjær er gift med Victoria i Spice Girls, men den går vi ikke på og han hyler av latter. Med min røde fritidsjakke blir jeg hyllet som et medlem av samme religion, og jeg har for lengst gitt opp tanken på romerske murer. Istedenfor bærer det av gårde til Old Trafford, der Manchester United skal spille kveldskamp.

Verdensberømt arena

Old Trafford Football Ground er en av verdens mest berømte fotballarenaer, et kjempesvært tempel i glass og betong. På en husvegg har noen malt det seirende europacuplaget fra 1968. - Billetter? hvisker plutselig hes pusherstemme.

Bare femti pund!

750 kroner? Er mannen gal? En vanlig hverdag? Han rister på hodet over sånn ukunnskap, og kaster seg over noen andre. Til hver eneste hjemmekamp fylles Old Trafford av 67.500 hylende fans, mange av dem fra helt andre land. Til og med i Norge har Manchester United en egen fanclub. Plutselig innser jeg at jeg likevel har funnet veien til Rom. Ikke til de gamle restene, men til et moderne gladiatorsirkus med altere og offerplasser i skjønn forening. Old Trafford inneholder både museum og restaurant. Man kan også gifte seg her.

Midt i blikkfanget ligger en suvenirbutikk på størrelse med et supermarked, med MU-logoen på alt man kan tenke seg. Møbler, for eksempel. Det lyser av øynene på supporterne. I kveld skal imperiet slå tilbake, men også Rom falt for eget grep. Nå har Manchester United bygget så høye tribuner at gresset visner av for lite lys.

Det er med andre ord bare et tidsspørsmål før arkeologene vandrer rundt i Manchester på jakt etter noen gamle ruiner med restene av fillete lærballer og en og annen gjenglemt sko. Lang tid, riktignok, men likevel.

FAKTA MANCHESTER

REISE:

For den som vil til Manchester, er det enklest å ta luftveien. Ifølge reisebyrået Reisefeber flyr SAS billigst fra Bergen via Oslo eller København for 2716 kroner tur og retur. Da må billetten kjøpes minst tre uker før avreise, og man må være borte en natt i helgen. Dessuten kan man ikke bruke søndag som reisedag. Med KLM koster samme tur 3377 kroner.

En annen mulighet er å ta Braathens direktefly fra Flesland til London for kr 2187 t/r, for så å ta toget til Manchester tre timers tid unna. Men det blir nesten like dyrt (London har alltid en tendens til å suge penger av folk, og fly mellom de engelske byene er minst like dyrt som over Nordsjøen). Braathens flyr også til Newcastle (via Stavanger), men det blir nesten en tusenlapp dyrere.

Da er det en bedre idé å ta båten fra Bergen til Newcastle (Fjord Line, tlf. 815 33 500), og kjøre i egen bil til Manchester. Hvis du tar med tre venner, koster reisen frem og tilbake 6000 kroner inkludert lugar og bil, men uten engelsk bensin. Snakk med Fjord Line eller et reisebyrå om spesialpriser da det kan finnes tilbud og pakkeløsninger, særlig for unge under 26 år og pensjonister.

TAXI-TOMS PUBFORSLAG:

The Britons Protection, 50 Great Bridgewater Street

Her glir man rett inn i 1800-tallet. Interiøret er intakt siden 1819, og bartenderne har hvite skjorter og svarte sløyfer. Hit går man for å drikke, spise og snakke. Alt annet er bannlyst. Her finnes verken diskjockey, storbilde-tv, enarmede banditter, piltavle eller biljardbord. Derimot har baren Manchesters største whiskyutvalg, så underholdningen står gjestene selv for.

Mr Thomas's Chophouse, 52 Cross Street Vil man spise klassisk engelsk husmannskost, går man til Mr. Thomas. En populær lunsjpub i Manchesters beste shoppingstrøk. Man trenger ikke stå i kø ved bardisken, men kan bestille sin pint eller pudding ved bordet.

The Old Wellington Inn, New Cathedral Street En engelske pub som ikke har minst hundre år på nakken regnes for å være nyåpnet. Old Wellington har holdt stilen siden 1500-tallet, i Manchesters eldste hus. Nær både Marks & Spencers varehus og katedralen. Trangt og intimt. Se opp for takbjelkene.

Sinclair's Oyster Bar, New Cathedral Street Ligger på skåleavstand fra The Old Wellington Inn, og er fra 1700-tallet. Her har man servert østers og skalldyr til mange liter øl gjennom generasjoner. Sinclairs har også et meget stort ølutvalg.

White Lion, 43 Liverpool Road Her bodde romerne! Like utenfor entrédøren finnes restene av gamle romerske murer fra 400-tallet. Innenfor preges veggene istedenfor av bilder av moderne gladiatorer fra Manchester United. Stedet er kjent for sine gode pølser. Ligger like ved industrimuseet.

HOTELL:

Det finnes ett trettitall hoteller i sentrale Manchester. Romprisene varierer fra 40 pund natten og oppover (ca. 515 kroner). Hvis du ringer +44-161 234 31 69 får du hjelp av turistbyråets bookingsentral.

SHOPPING:

Den som liker gigantiske varehus under tak har flere å velge mellom i Manchester. King's Road er byens flotteste shoppinggate, ikke langt fra verdens største Marks & Spencervarehus som har gangbro over til Arndale Centre med over 200 butikker under tak. Nede på Oldham Street ligger de moderne kaféene og designbutikkene. I det gamle varehuset Affleck's Palace på 52 Church Street myldrer det av små, merkelige butikker, for eksempel Vintage to Fetish med autentiske festklær fra 60-tallet.

FOTBALL:

Se Manchester Uniteds norske supporterklubbs side på Internett www.muscsb.no. Hjemmesiden er allsidig og innholdsrik og forteller mye om byen. Supporterklubben arrangerer også turer til Manchester.

MUSIKK:

Avisen City Life har det aktuelle programmet. Se www.citylife.co.uk.

MANCHESTER PÅ INTERNET:

www.manchester.com www.manchester.gov.uk/visitorcentre www.destinationmanchester.com www.muscsb.no

«CHINATOWN»: Flere tusen mennesker med asiatisk opprinnelse bor og jobber i et ganske begrenset område midt i byen. Mange kinesere kom hit så sent som på 70-tallet da bomullshandelen blomstret en kort periode.
FOTO: MORTEN VALESTRAND