Torsdag denne uken åpnet statsminister Jens Stoltenberg Hysnes Helsefort i Rissa i Sør-Trøndelag. Han har mørk dress og et lysende rødt slips. I går, fredag, på Bodø hovedflyplass: Rødt slips igjen. Jens Stoltenberg har gjerne det. Et passende valg for en sosialdemokrat. Men også for en politiker som vil vise handlekraft og makt, skriver Aftenposten.no .

Klær og fargevalg henger sammen, og det er en påfallende sammenheng mellom røde plagg og makt, mener den svenske historieprofessoren Kekke Stadin. Hun har forsket på menn og klær og avviser gamle forestillinger om at menn ikke bryr seg når de velger antrekk.

Følger kodene

— Om de ikke brydde seg, slik særlig menn i den litt eldre generasjonen påstår, kunne de jo like gjerne gått i rosa tyllkjole. Men det synes de ikke passer seg. Menns forhold til klær kommer gjerne til syne gjennom alle de klær de ikke vil ha på seg: visse klesplagg, visse farger og mønstre. I likhet med kvinner, følger menn den kulturelle koden som følger med situasjonen, sier hun.

Hun har nylig utgitt boken Maktens män bär rött, en historisk studie i hvordan menn bruker klær til å vise at de er i besittelse av ulike former for makt. Hun skiller mellom pengemakt, kunnskapsmakt, fysisk makt, seksuell makt og skjønnhetsmakt. For eksempel vil en person med skreddersydde dresser, Rolex og dyr bil, nærme seg klisjeen på en med pengemakt.

— På begynnelsen av 2000-tallet så vi tydelig hvordan menn som ville tilhøre kultureliten, altså kunnskapsmakt, kledde seg i helsvart, gjerne med pologenser for å sette fokus på ansiktet. Det samme gjorde 1600-tallets professorer, og mange andre lærde. De kledde seg slik at kroppen ikke syntes. Akademikermennene, mine kolleger, er i stor grad menn uten kropp, påpeker hun.

— Hvorfor er det viktig for menn å vise at de har makt?

— Fordi det er så sterkt koblet til det maskuline. Kjønn er et grunnleggende element i samfunnets maktordning. Forståelsen av hva makt innebærer er assosiert med det vi definerer som mannlig.

Populært

Jens Stoltenberg er ikke alene om å foretrekke røde slips. Den mannlige norske befolkning er over gjennomsnittlig glad i røde slips, forteller Carl-Christian Ferner hos Ferner Jacobsen.

— Jeg aner ikke hvorfor, kanskje fordi det er en frisk farge, ikke for skrikende? Jeg vil tro vi selger mellom 200 og 250 røde slips i året, men de er ikke så lett få tak i. Produsentene velger gjerne andre farger i kolleksjonene. Vi kjøper inn det vi kan.

Han forteller at en typisk kjøper av røde slips hos Ferner Jacobsen gjerne er en litt eldre mann.

— Har du lagt merke til at fargen er populær blant politikere og menn med mye makt?

— Jeg har ofte lagt merke til at statsministeren velger rødt! Jeg har selvfølgelig tenkt at det er fordi han er sosialdemokrat, sier Carl Christian Ferner.

Flott farge

Så hva er statsministerens egen forklaring? Har Jens Stoltenberg en tanke bak sitt røde slips?

— Du kan sitere meg på at statsministeren både personlig og politisk synes rødt er en flott farge, men at han ikke har spesielle refleksjoner rundt slipsvalg, opplyser Jens Stoltenbergs statssekretær, Torbjørn Giæver Eriksen i en e-post.

Men det ligger mer bak, ifølge Kekke Stadin.

— Javisst er det røde en markering av partifarge, men så enkelt er det ikke. Til og med Sveriges statsminister, som er konservativ, går ofte i rødt slips. George W. Bush hadde veldig ofte rødt slips, og han var definitivt ikke sosialist. Min studie viser at dagens toppolitikere ofte går i rødt slips, og særlig når de vil vise at de har størst makt ved et politisk møte. Eller når de vil fremstå med spesiell tyngde, for eksempel på TV. De uttrykker handlekraft med sine røde slips, sier hun.

Skarlagen

Fra Jens Stoltenberg går det en historisk linje til renessansens mektige menn. Før i tiden var det vanlig å vise sin maskulinitet gjennom farger, pomp og prakt. Og for fyrster og andre makthavere var det bare én farge som gjaldt: Rødt.

Hertugen av Urbino - en av Machiavellis favorittfyrster - valgte for eksempel rødt fra topp til tå når han ble avbildet. Rødt var også et innlysende valg hos den katolske kirkes mektige kardinaler. Napoleon gikk for rødt da han på toppen av sin karrière lot seg utrope til keiser.

— Før oppfinnelsen av syntetiske farger var rødt en veldig dyr farge som bare ble brukt på de aller dyreste stoffene. Helst skarlagen, et veldig fint ullstoff som var så eksklusivt at det til og med under renessansen var dyrere enn det noensinne har vært siden, forklarer Kekke Stadin.

— Det var en farge som syntes. Og den ble brukt av dem som ville synes og som hadde råd til det. Vi kan si at det var et tydelig bånd: Mye makt - mye farge.Rødt var altså forbeholdt mennene. Kvinner derimot, hadde brunt, beige, blekrosa, blekgrønt og andre diskrete farger. Men på 1800-tallet ble det slutt på fargefesten. Borgerlige verdier slo igjennom, og kjønnskodene ble annerledes, slik at mennene gikk fra påfugler til grå spurver. Rødt ble en farge for kvinner og barn. Mannen trakk i grått og svart. På 1930-tallet kalte den britiske psykoanalytikeren John Carl Flugel overgangen til diskrete, mørke dresser for «den store forsakelsen»: «Da avsto mennene fra sin rett til å gjøre seg vakre, og innstilte seg heretter bare på å være nyttige», påsto han.

Ikke helt Bjørn

Men et sted kunne mannen fortsatt bruke rødt. Rundt halsen.

Og hva med næringslivstoppene, spør vi den svenske professoren. Er de like glad i røde slips som politikere?

Roald, Berit

RØDT: Norwegian-sjef Bjørn Kjos. FOTO: Scanpix

— Når det gjelder økonomisk makt, som det jo handler om i næringslivet, er man ikke like entydig rødslipsede. Det har forekommet, men der følger man moten mer enn innen politikken, for å vise at man er driftig og nytenkende.

Hva tenkte i så fall Bjørn Kjos, administrerende direktør i Norwegian, da han nylig presenterte flyselskapets årsresultat for 2010 med et knallrødt slips rundt halsen?

— Det er nok ikke helt Bjørn, det der med bevisst farge på slips. Jeg kan virkelig ikke se for meg at han står og tester ut slips med ulik farge foran speilet om morgenen. Når vi legger frem kvartalstall, er all oppmerksomhet rettet mot innholdet og møtet med mange analytikere og journalister, svarer kommunikasjonsdirektør i Norwegian, Anne-Sissel Skånvik, på vegne av Bjørn Kjos.

Men se på Thorbjørn Jagland! Hadde Nobelkomiteens leder planlagt sin lille maktdemonstrasjon i rødt da Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen i fjor? Kina var i harnisk, stolen ved siden av ham tom. Men Thorbjørn Jagland satt der, alvorlig og fattet i sitt røde slips.

På vegne av Jagland får vi dette svaret fra hans sekretær:

— Jaglands forhold til rødt og klesplagg er at det er en tydelig farge som står godt til mørk dress. Ettersom han ofte bruker mørke dresser i hans jobb som generalsekretær, er røde slips ikke et unormalt valg.

Og:

— Grunnen til at han valgte rødt slips under fredsprisseremonien i 2010 er at han valgte blått slips i 2009.