— Jeg står nok til jeg er 67. Det hadde vært kjekt å gå tidligere, men det er det ikke rom for, sier Geir Helge Johnsen, som normalt jobber 10 timer dagen og tilbringer de fleste helger på jobben.

Han er grunnlegger, daglig leder, styreformann og største eier i selskapet Rådgivende Biologer AS, som holder til i en av de gamle tregårdene på Bryggen. Han er en av fire arbeidende eiere i bedriften, som til sammen har ti ansatte.

Selv om han tjener 460.000 kroner i året, vil han med dagens kroneverdi få utbetalt bare 170.000 kroner fra Folketrygden den dagen han blir pensjonert.

Som svært mange private selskap har derfor Rådgivende Biologer en privat pensjonsordning i tillegg. Til Johnsens pensjonskonto betaler de inn 22.000 kroner i året, noe som vil øke hans pensjon til 254.000 kroner de første 10-12 årene av hans pensjonisttilværelse.

Sparer til pensjon

— Jeg får bare 55 prosent av lønnen i pensjon fordi jeg begynte å spare så sent.

— Når begynte du å spare?

— Jeg begynte i en alder av et par og tretti, sier Johnsen.

De yngre arbeidstakerne i selskapet kan derimot gå ut som pensjonister med nær 80 prosent av arbeidslønnen. Private innskuddspensjonsordninger er som en sparekonto. Den summen du har spart i løpet av arbeidslivet er derfor sterkt avhengig av når du begynner å spare.

Pensjonskommisjonen, som utreder fremtiden til Folketrygden, tar til orde for at Folketrygden skal endres i samme retning.

Syke nordmenn

De ansatte i Rådgivende Biologer kan til enhver tid gå inn på sine egne pensjonskontoer og se hva de ligger an til å få i pensjon. Johnsen mener Folketrygden burde fulgt samme mal.

— Folketrygden burde vært mye mer en fondssak, med konto låst til den enkelte rettighetshaver, sier han.

Johnsen, som også er leder for Bedriftsforbundet, er likevel vel så bekymret for utviklingen i sykefraværet og de kostnadene det har gitt stat og næringsliv.

— Kostnadene er doblet siden 1996. Har vi blitt dobbelt så syke siden 1996? Ikke tale om. Greit nok er det flere eldre arbeidstakere og de blir mer syke enn yngre. Men økningen skjer i stor grad blant de unge, sier Johnsen, som mener det offentlige sliter mer med slike problem enn næringslivet. I alle fall i små bedrifter som den han selv er medeier i.

— Vi har 0,7 prosent sykefravær. Her er det ikke mer enn det må være.

Lav nok skatt

Som BT skrev lørdag vil ikke oljefondet og de fremtidige inntektene fra Nordsjøen være nok til å finansiere Folketrygden i årene fremover. Likevel vil det bli politisk dragkamp om alle oljepengene skal brukes til å sikre pensjonene, eller om en del skal gå til offentlige tjenester eller skattelette.

Johnsen mener det viktigste blir å satse på det vi skal leve av etter oljealderen er over, og da er ikke skattenivået problemet.

— Skattenivået på næringslivet i Norge er ikke høyt i europeisk sammenheng. Vi trenger ikke lavere skatter, men riktigere skatter, sier Johnsen, som i stede vil bruke av oljeformuen til å øke forskningsinnsatsen og å bedre veier og annen infrastruktur.

MÅ BETALE SELV: Geir Helge Johnsen vil bare få en tredel av lønnen i pensjon fra Folketrygden. Resten må bedriften spare for ham.<br/>FOTO: KNUT STRAND