Sykehusene blir pålagt å informere de pårørende som gis rett til å si nei, bortsett fra i en del spesielle tilfeller. Hensikten med regelverket er å sikre at befolkningen har tillit til at obduksjoner utføres på en respektabel og verdig måte.

Universitetssykehusene har obdusert døde mennesker, organer er fjernet og brukt til undervisning og forskning uten at pårørende er informert eller spurt om tillatelse. Det er avdekket gjennom flere medieoppslag de senere årene.

Respekt for den avdøde

Årlig gjennomføres det 3200 obduksjoner i Norge, i tillegg til 1900 rettslige obduksjoner.

Praksisen med ikke å informere om obduksjon har opprørt politikerne, så vel på Stortinget som i regjeringen. De svarer med et regelverk som «skal sikre at obduksjoner blir utført på en verdig måte og med respekt for den avdøde.» Det betyr blant annet et forskriftsmessig pålegg om at sykehusene, etter en obduksjon, må sørge for at «utseendet til den avdøde skal gjenopprettes så godt det lar seg gjøre.»

Sykehusene blir også pålagt — hvis det er mulig - å legge tilbake organer og vevsdeler i legemet til den avdøde. Her oppstår imidlertid et problem i forholdet mellom legevitenskapen og etikken. En hjerne er for eksempel ikke mulig å undersøke før det har gått rundt 14 dager etter at dødsfallet fant sted. Noe av det samme gjelder for hjertet til små barn. Årsaken er en bestemt form for preparering som må utføres for at organene skal kunne undersøkes. Etter 14 dager er de fleste allerede begravet eller kremert. Derfor betegnelsen «om mulig» for tilbakeføring til legemet av slike organer.

Organer må kremeres

Men samtidig blir det foreslått at organer, som ikke blir tilbakeført til avdødes legeme, også skal behandles på en fullt ut forsvarlig og etisk måte. Slik Helsedepartementet ser det «vil særskilt kremering av biologisk materiale/rester etter obduksjonen og nedsetting av asken i en minnelund være en god rutine.» Departementet vil overlate til Sosial- og Helsedirektoratet å utforme egne retningslinjer om dette.

En person kan selvfølgelig gi sin tillatelse til at kroppen kan obduseres, at organer kan tas ut for bruk i transplantasjoner eller kroppen kan doneres til forskning. Men i de fleste tilfeller foreligger ikke en slik tillatelse. I hovedsak er det derfor pårørende som må forholde seg til at helseinstitusjoner ønsker å obdusere avdøde og også at organer kan bli tatt ut for bruk i undervisning eller forskning.

Pårørende skal få beskjed

Pårørende har så langt hatt rett til å si nei, men er ofte ikke blitt spurt om å gi sin tillatelse. Det nye er derfor at sykehusene blir pålagt å informere de pårørende om at obduksjon er planlagt. Det vil gi de pårørende en helt annen mulighet til å si nei eller ja. Det betyr også at pårørende heretter kan si ja til obduksjon, men nei til at organene blir brukt i undervisning eller forskning.

I en del spesielle tilfeller kan pårørende ikke si nei til obduksjon. Det gjelder i alle tilfeller hvor dødsfallet defineres som unaturlig og når det blir krevd rettsmedisinsk obduksjon. Typiske saker er kriminalsaker, men også selvmord, ulykker, yrkesskader, mistanke om feil medisinsk behandling eller narkotikamisbruk. Det kan også være tilfeller hvor det er mistanke om at den avdøde hadde en alvorlig, smittsom sykdom.

Men også i disse tilfellene skal pårørende informeres, og selv om de ikke kan si nei til selve obduksjonen, kan de si nei til at organene blir brukt til undervisning eller forskning. Regjeringen har gitt en høringsfrist for det nye regelverket til 4. november i år. Det er dermed uvisst når det kan tre i kraft.