Den forestående kraftkrisen i Midt-Norge har fått politikere og næringsliv i landsdelen til å rope på gasskraftverk snarest mulig. SFT anbefalte i går miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) om å kreve CO2-håndtering fra første dag på det planlagte Statoil-gasskraftverket.

Uten rensing vil anlegget øke de norske klimagassutslippene med mer enn fem prosent i forhold til 1990-nivået. Det tilsvarer intet mindre enn utslippene fra én million privatbiler i løpet av ett år.

— Politisk utenkelig

— Det er politisk sett helt utenkelig at Bjørnøy vil avvise dette kravet. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen har også uttalt at CO2-håndtering er en betingelse for konsesjon. Dermed er forholdene lagt til rette for en verdikjede basert på CO2 i Norge, sier en tilfreds rådgiver Marius Holm i Miljøstiftelsen Bellona til BT.

Den såkalte verdikjeden betyr at CO2 fra gasskraftverk blir «fanget» og transport til sokkelen. Her blir den injisert og brukt som trykkstøtte for å sikre en høyere utvinning av olje. For Tjeldbergoddens del nærliggende å igangsette CO2-injeksjon på feltene Draugen og Heidrun, mener Holm.

Planene klare

Statoil-toppsjef Helge Lund sa tirsdag at Volve-feltet kan bli «det første steget i en helhetlig CO2-verdikjede der oljeindustrien og myndighetene går sammen om å håndtere klimautfordringene».

Statoil har lansert planer for CO2-injeksjon på Volve, som ligger i nærheten av Sleipner-feltet.

Volve skal etter planen starte produksjon våren 2007. Reservene er anslått til 70 millioner fat olje og halvannen milliard kubikkmeter gass.

Anbefalingen fra SFT om å kreve CO2-håndtering på Tjeldbergodden, begrunnes med de økte norske klimagassutslippene.

— Vi mener Norge må legge til rette for utvikling av energisystemer basert på fossile brensler med CO-håndtering, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Statoil-gasskraftverket på Tjeldbergodden vil produsere rundt 7 TWh elektrisk energi pr. år. Det tilsvarer effekten av hundrevis av vindmøller langs norskekysten.