Miller begynner på mastergradstudier i sosialpsykologi ved NTNU i Trondheim denne uka. Ved siden av studiene jobber han som undervisningsassistent og som datahjelp ved universitetet. Han jobber også om sommeren, og nå frykter Miller at han vil passerer Lånekassens magiske grense på 104.500 kroner i løpet av høstsemesteret. For å prøve å unngå stipendkutt, har han redusert sommerjobbingen.

— Det er fristende å ta fri, men det har jeg ikke råd til. Jeg eier leilighet, og har dermed økonomiske forpliktelser. Det er hardt å legge seg opp noe særlig med penger i semesteret, og da må jeg jobbe om sommeren, forteller studenten. Han irriterer seg over Lånekassens regelverk.

— Jeg ser til en viss grad fornuften i det. Tjener noen 300.000 kroner, må det jo begrensninger til. Men det skal ikke så mye til før en når 100.000 kroner. Grensen burde vært høyere, mener Miller.

Tidligere kunne studentene tjene så mye de ville om sommeren, uten at det påvirket lån og stipend. En bedre ordning, synes Miller.

— Da hadde vi jo hatt råd til å jobbe mindre i semesteret og heller ta det igjen om sommeren. Det er meningsløst at Lånekassen skal legge seg opp i hva studentene gjør om sommeren, sier han.

For Jonathan Miller er det ikke bare pengene som teller i jobben. Et tøft jobbmarked gjør det vanskelig for høyt utdannede å få jobb uten relevant arbeidserfaring - Jobben gir meg viktig erfaring, og går ikke utover studiene. Da er det synd at Lånekassen straffer meg for å være aktiv, sier trondheimsstudenten.