— Vi ønsker å legge til rette for at arbeid skal kombineres med trygd. Dermed må vi sørge for at ingen blir straffet økonomisk om de går tilbake i jobb, sier Per Rune Henriksen (Ap).

Hordalandsrepresentanten får støtte av komitélederen i Arbeids- sosialkomiteen, Karin Andersen (SV).

  • Stortinget skal nå gjennomgå hele pensjonsregelverket før den nye pensjonsreformen skal vedtas om to år.
  • Da må vi sørge for at regelverket både blir enklere og også lettere å forstå for brukerne, sier komitéleder Andersen.

— Dagens pensjonssystem er så uoversiktlig og detaljert at mange brukere ikke får riktig informasjon om hvilke rettigheter de har. Problemet er ofte at de ikke vet hvilke spørsmål de skal stille når de kommer til Trygdekontoret. Dessuten fører også det kompliserte og detaljerte regelverket til at forholdsvis mange brukere blir utsatt for feilbehandling. Slik kan vi ikke ha det i fremtiden, sier Andersen.

Andre regler i Folketrygden

Hadde Britt Sætre vært folktrygdpensjonist hadde hun sluppet trygdereduksjonen hun fikk i fjor.

Alle uførepensjonister som er medlemmer av folketrygden har rett til å ha en årlig inntekt på 66.000 kroner uten å få redusert trygden, sier informasjonsrådgiver Sissel Mæland i NAV Hordaland

Folketrygden skiller heller ikke mellom tilfeldig og fast arbeid slik Statens Pensjonskasse gjør.

– Det eneste som betyr noe for oss er at den samlete årsinntekten ikke overstiger 1 G som i år dreier seg om et beløp på 66.000 kroner, sier hun.

Melland understreker at trygdebrukerne blir oppfordret til å forsøke å jobbe så mye de kan klare.

Men om brukerne jobber så mange timer at de nærmer seg inntektsgrensen, er det viktig at de melder fra til NAV. I slike tilfeller justeres pensjonen slik at den blir tilpasset den samlete årsinntekten, sier Mæland

– Men trygdebrukeren vil beholde pensjonsrettigheten sin slik at hun kan avslutte arbeidsforholdet om hun likevel ikke skulle være frisk nok til å fortsette i jobben.