EU-domstolen i Luxembourg fastslår i en dom i dag at datalagringsdirektivet bryter med borgernes rettigheter og gjør det klart at den anser reglene for ugyldige.

SV-leder Audun Lysbakken kaller dommen en "fantastisk nyhet".

— Dommen er et knusende nederlag for Høyre og Arbeiderpartiet som utgjorde flertallet da direktivet ble vedtatt i Stortinget. Direktivet har mistet sin legitimitet, og dommen bør få den konsekvens at prosessen med å implementere direktivet her i landet umiddelbart opphører. Deretter må det føre til at Høyre og Ap snur i denne saken, sier Lysbakken.

- Bør føre til sjelegransking

SV-lederen hevder det må være pinlig for Høyre og Arbeiderpartiet at de har støttet et direktiv som EU-domstolen fastslår er i konflikt med grunnleggende personvern-rettigheter for innbyggerne.

— Ordlyden i dommen bør gi grunnlag for sjelegransking i de to partiene, sier Lysbakken.

Høyres stortingsrepresentant Nikolai Astrup er også tilfreds med dommen. Astrup var en av de hardeste motstanderne av at Norge skulle innføre EUs datalagringsdirektiv. Han var en av fem Høyre-representanter som gikk imot partiledelsen og stemte imot da direktivet ble banket igjennom i Stortinget i 2011, i et kompromiss mellom Høyre og Ap.

— Norge kan ikke innføre et direktiv som EU-domstolen mener bryter med fundamentale rettigheter, sier Astrup (H).

Astrup mener EU-domstolens avgjørelse i dag er en «viktig presisering», og i tråd med de innvendingene blant andre han hadde da debatten gikk høyt om direktivet i Norge.

— Mange av de punktene som trekkes frem av dommerne er også synspunkter som vi har vært opptatt av, sier Astrup.

- Regjeringen må legge en plan

Han mener regjeringen nå må ta en fot i bakken og legge en plan for hva som skal gjøres med det vedtatte norske regelverket.

— Vi må jo ha et regelverk, men det må gjøres justeringer. Selv om Norge ikke er bundet av EU-domstolen eller EUs charter for fundamentale rettigheter, er det ikke naturlig at Norge innfører et direktiv som ifølge EU-domstolen bryter med dette charteret, sier Astrup.

Skulle tre i kraft neste år

Datalagringsdirektivet skal etter planen innføres i Norge fra 1. juli neste år.

— Dette dreier seg til syvende og sist om personvern, og spørsmålet er om tiltakene er proporsjonale og nødvendige, sett i forhold til formålet med regelverket. Formålet i seg selv, som er kriminalitetsbekjempelse, er legitimt. Utfordringen er måten man innhenter og lagrer trafikkdata på, og bruken av denne informasjonen, sier Astrup.- Dette er en stor seier for alle oss som har vært motstandere av datalagringsdirektivet, sier stortingsrepresentant Jan Arvid Ellingsen (Frp).

Han tror likevel ikke siste ord er sagt i striden om det omstridte direktivet.

- Jubeldag for personvernet

Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn er strålende fornøyd med dommen mot datalagringsdirektivet.

— Dette er en jubeldag for personvernet og menneskerettighetene, sier Rotevatn.

Han mener dommen må få den konsekvens at regjeringen umiddelbart stanser prosessen med å implementere datalagringsdirektivet her i landet.

— Et av argumentene til Ap og Høyre for datalagringsdirektivet har vært hensynet til EØs-avtalen. Nå er også det argumentet borte. Nå handler dette om vi ønsker å innføre et overvåkingsregime i Norge, og det går jeg ut fra at statsminister Erna Solberg ikke ønsker, sier Rotevatn til BT.

Rotevatn viser også til at Tyskland og flereandre EU-land har fastslått at datalagringsdirektivet er i strid med egne lands grunnlover.

— Venstre har også hele tiden sagt at dette er et grovt inngrep mot privatsfæren, sier han.

- Vunnet slag, ikke kampen

Også i Fremskrittspartiets stortingsgruppe er det glede over utfallet i EU-domstolen.

— Vi har funnet et viktig slag, men ikke hele kampen. Det er naivt å tro at de som har kjempet frem dette direktivet i EU ikke vil forsøke seg på nytt med et forslag som gjør det mulig å omgå dommen og justere lovgivningen, sier stortingsrepresentant Jan Arvid Ellingsen, som sitter i Stortingets justiskomité.

— Hvilke konsekvenser bør dette få for direktivets videre skjebne her i landet?

— Vi har jo en interessant situasjon nå der de to regjeringspartiene har ulikt standpunkt til datalagringsdirektivet. Høyre er det største partiet i regjeringen og har sagt ja til direktivet, mens vi i Frp har stemt imot direktivet. Jeg vil ikke forskuttere hva vår egen justisminister Anders Anundsen kommer til å gjøre, men tipper at han vil be om mer tid for å få utredet konsekvensene før regjeringskollegiet tar sin beslutning, sier Ellingsen til BT.

Han sier Fremskrittspartiets motstand mot direktivet skyldes at direktivet er et inngrep som rammer personvernet. Også i KrF og Sp er det glede over dommen mot datalagringsdirektivet.

Her er dommen

EU-domstolens dom kommer med skarp kritikk av datalagringsdirektivets utforming, blant annet at det er for generelt og for dårlig definert. Domstolen påpeker at formålet med hele direktivet, å forhindre det som betegnes som "alvorlig kriminalitet", kan fortolkes fritt av hvert medlemsland i forhold til nasjonale lover. EU-domstolen skriver også at det ikke tatt tilstrekkelig høyde for å sikre mot misbruk eller ulovlig tilgang og bruk av lagret data.

Det er tre hovedpunkter i avgjørelsen:

  • Direktivet dekker generelt alle individer, alle metoder for elektronisk kommunikasjon og all datatrafikk uten å differensiere, begrense eller gi mulighet for unntak, med det formål å kjempe mot alvorlig kriminalitet.
  • Direktivet gir ingen objektive kriterier som kan forsikre at innsamlingen av informasjon bare brukes til å forhindre, oppdage eller rettsforfølge kriminalitet som er av en slik alvorlighetsgrad at det rettferdiggjør en slik inngripen i fundamentale rettigheter.
  • Direktivet har ikke tilstrekkelig definert kriterier for tidsperioden data skal lagres, slik at man kan være sikre på at det bare lagres data som er strengt nødvendige i forhold til formålet.

Begynte i Irland

EU-domstolens avgjørelse er et resultat av to saker fra Irland og Østerrike.

En gruppe kalt Digital Rights Ireland gikk til sak mot datalagringsdirektivet i irske domstoler i 2006. Gruppen hevdet at det var grunnlovsstridig å forlange at mobil— og internettselskaper skulle samle informasjon om kundenes lokasjon, samtaler og eposter.

Den irske saken ble henvist videre til EU-domstolen i 2012.

— Dette er den første vurderingen av masseovervåkning siden Snowden-avsløringene. EU-domstolens avgjørelse betyr at generalisert overvåkning av en hel befolkning er uakseptabel i et demokratisk samfunn, sier lederen i Digital Rights Ireland, TJ McIntyre, til Irish Times.

STOR DAG: - En jubeldag for personvernet og menneskerettighetene, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V).
SCANPIX