Brende sier til BT at regjeringen vil konkretisere innholdet i tiltakene i den kommende havmiljømeldingen. Den legges frem før Nordsjøkonferansen i Bergen i mars.

Tømming og utskifting av ballastvann regnes som den kanskje største trusselen mot marine økosystemer og havmiljøet. Via ballastvann introduseres fremmede, og i mange tilfeller skadelige arter. I Norge har dette blant annet har ført til algeoppblomstring, fiskedød og økonomiske tap for oppdrettsnæringen.

Vil presse Danmark

I går skrev Bergens Tidende at de ni Nordsjølandene strides om en felles bekjempelse av problemet. Storbritannia og Danmark avviser et forslag om å iverksette tiltak innen utgangen av 2004. — Jeg blir veldig overrasket dersom Storbritannia og Danmark motsetter seg en raskest mulig fremdrift for å løse dette alvorlige miljøproblemet, sier Brende.

Statsråden sier han vil ta saken opp med sin danske ministerkollega når de to møtes i midten av februar.

Krabbegir

Hvis Danmark og Storbritannia ikke endrer standpunkt før eller under selve ministerkonferansen i Bergen, settes prosessen på krabbegir. En ny ballastvann-konvensjon fra IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) vil trolig ikke tre i kraft før rundt 2010, selv om den vedtas i 2003, slik det legges opp til. Flertallet av Nordsjølandene ønsker altså å innføre felles tiltak minst seks år før IMO-konvensjon blir praktisk gjeldende.

— For oss i Norge som lever av havet, er det viktig å få tiltak på plass så snart som overhode mulig. Når en fremmed og mulig skadelig art først er innført, er den i praksis umulig å bli kvitt. De økologiske og økonomiske effektene av introduserte arter har mange steder vist seg å være totalt ødeleggende, sier Brende. Statsråden deltok på en nordisk konferanse om ballastvann-problematikk i Oslo i går.

Fri flyt i dag

Norge har ingen restriksjoner på utskifting av ballastvann i dag. Årlig pumpes mange hundre millioner liter urenset ballastvann rett ut i norske havneområder. En rekke fremmede dyr og organismer er blitt innført i norske farvann på denne måten. Sjøen utenfor Mongstad og Sture-terminalen er blant de største mottaksbassengene for vann fra mer eller mindre fjerne havområder.

Nå gjør Børge Brende det klart at Norge vil innføre strakstiltak som er i tråd med frivillige, internasjonale retningslinjer. - Og så snart den nye IMO-konvensjonen er vedtatt i 2003, bør Norge og de andre Nordsjølandene snarest mulig iverksette strengest mulige restriksjoner. Målet mitt er at landene skal forplikte seg til dette innen utgangen av 2004, sier Brende.

Godt mottatt

I miljøorganisasjonen Verdens Naturfond Norge (WWF) blir budskapet fra statsråd Brende mottatt med glede.

— Dette er veldig positive signaler, men kvaliteten på tiltakene er selvsagt avgjørende, sier havmiljørådgiver i WWF, Andreas Tveteraas. Organisasjonen mener løsningen på lengre sikt ligger i å installere renseutstyr om bord på skipene og etablere mottaksanlegg i havner.

Tveteraas mener myndighetene må stille krav til skipsfarten om å betale regningen.

Direktør Terje C. Gløersen i Norges Rederiforbund synes ikke det er urimelig:

— Rederiforbundet er enig i prinsippet om at forurenser skal betale. Men det blir feil om Norge innfører ensidige, nasjonale tiltak som gjør norsk skipsfartsnæring mindre konkurransedyktig. Internasjonale avtaler og standarder er løsningen, mener Gløersen.