— Jeg ønsker en statlig erstatningsordning som favner alle, også de som allerede har fått erstatning fra Bergen kommune, sier saksordfører Eli Sollied Øveraas (Sp).

I går arrangerte Stortinget høring om overgrepene som skjedde på barnehjem og statlige spesialskoler i perioden 1945-1980. Etter høringen kom det klare forsikringer fra flere partier om at barna, som i dag er godt voksne, vil få erstatning.

— Vi står overfor rystende kjensgjerninger, uttaler Ola T. Lånke (KrF) til NTB.

— Samfunnet må si unnskyld til mange, sier Eirin Faldet (Ap).

Venter 1000 saker

Anslagsvis 20.000 barn bodde på barnehjem og spesialskoler i denne perioden. Øveraas tror rundt 1000 vil kreve erstatning for overgrep.

Til Bergens Tidende sier Eli Sollied Øveraas at hun ønsker en egen nemnd som tar imot og raskt utbetaler et engangsbeløp. Alternativet er å gi barnehjemsbarna billighetserstatning som har en øvre grense på 200.000 kroner. Det er for lite, sier hun.

— Støttegruppene for barnehjemsbarn i Oslo, Bergen og Stavanger har krevd et fast beløp til hver på 1,3 millioner kroner. Er det for høyt?

— Det er ikke høyt hvis vi tenker på den overlast disse menneskene har lidd. Om det er mulig å få Stortinget med på et så høyt beløp vet jeg ikke ennå.

— Er det riktig å gi samme beløp til alle?

— Jeg ønsker det. Det er selvsagt forskjell på å bo fire uker på et barnehjem eller 10 år. Men overgrep kan gi like store ettervirkninger hvis det skjer en gang som hvis det skjer mange. Slikt er umulig å måle, sier saksordføreren.

Komiteen skal avgi innstilling innen 31. mai og saken debatteres i Stortinget 11. juni.

Ba om unnskyldning

Til stede under høringen i Stortinget var også Lisbeth Strand fra støttegruppen Ariel i Bergen. Hun mener erstatningsordningen for barnehjemsbarn i Bergen ble en skuffelse.

— De fleste har fått et sted mellom 50.000 kroner og 300.000 kroner. Nesten ingen har fått et beløp på linje med det jeg fikk, 725.000 kroner.

Nå håper Lisbeth Strand at en statlig erstatningsordning skal rette opp igjen det som har skjedd i Bergen.

— Jeg håper at vi får en statlig erstatningsordning på toppen av den kommunale, slik at ofrene får et rommelig engangsbeløp og kan komme seg videre i livet, sier hun.

Det var likevel ordet unnskyld og ikke et pengeløfte som gjorde sterkest inntrykk på Lisbeth Strand i dag.

Unnskyldningen kom fra saksordføreren i et intervju med NRK. Lisbeth Strand tok til seg de ordene:

— For meg var det veldig stort å høre en stortingsrepresentant be om unnskyldning. Vi har hørt beklagelser før, men ikke ordet unnskyld. Det retter opp veldig mye for oss som har slitt med skam og skyldfølelse.