22. juli-kommisjonen, som ble presentert i går, gis imidlertid anledning til å offentliggjøre delrapporter underveis i arbeidet.

Statsminister Jens Stoltenberg sier at han personlig også ønsker raske og gode svar på alle spørsmål.

— I de tre ukene som har gått har jeg møtt veldig mange pårørende, vært i mange bisettelser, og selv mistet medarbeidere på mitt kontor. Jeg leder et parti i dyp sorg. Er det noe jeg er opptatt av, så er det alt alle sider ved det som skjedde 22. juli skal på bordet, at alle spørsmål blir besvart så raskt og godt som mulig, sier Stoltenberg og legger til:

— Det skylder vi de etterlatte og de som opplevde grusomme ting på Utøya og utenfor regjeringskvartalet. Vi skal lære av erfaringene, både det som gikk bra, men også det som ikke gikk bra og som ikke fungerte. Begge deler må usminket og ærlig opp på bordet.

Behovet for raske svar, er nedfelt i 22. juli-kommisjonens mandat.

— Det er mulig, hvis det er forsvarlig, å gi ut delrapporter, understreket statsministeren i går.

Skal gi svar

Selv om 22. juli-kommisjon ikke er en formell granskningskommisjon, oppfatter den utnevnte lederen at det også må stilles ubehagelige spørsmål. Advokat Alexandra Bech Gjørv sier at kommisjonen skal se på tiden før attentatene, hva som skjedde under angrepene, men også vurdere de fortløpende avgjørelsene som ble tatt, ikke minst i forhold til innsatsen på Utøya:

— Vi skal kartlegge det som faktisk skjedde, og se på om andre avgjørelser hadde gitt et annet utfall. For å besvare det må vi se på de beslutninger tatt av enkeltpersoner. Vi skal ikke se på enkeltpersonene, men vi må se på de faktiske tingene de gjorde og de alternativene de sto ovenfor, men vi skal ikke se på deres personlige ansvar, sier Gjørv.

En del pårørende har opplyst at de sto i kontakt med sine kjære på Utøya i kort tid før beredskapstroppen gikk i land og arresterte terroristen. Likevel ble de drept. Spørsmålet er om flere kunne blitt reddet om politiet hadde vært raskere på pletten.

Bistandsadvokat Tove Laursen representerer en av de overlevende fra bergensområdet. Hun mener svarene må komme raskt for at ungdommene skal kunne legge dette bak seg og gå videre i livet.

Vil ta tid

Venke A. Johansen, leder av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i vest, er imidlertid ikke sikker på at de raske svarene er avgjørende i denne saken:

— Det er ikke så sikkert, fordi de etterlatte vet jo hva som skjedde og de vet hvem som har begått udåden. Det er heller ingen som er savnet. Det er når man ikke vet hva som har hendt at fantasiene kan komme til å overta for virkeligheten. Mange har selvfølgelig stor smerte, men den blir ikke nødvendigvis lindret med raske svar, sier Johansen.

- En kjempejobb

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei ledet granskningen etter Scandinavian Star-katastrofen. Han forstå pårørendes hastverk, men understreker at undersøkelsene må være grundige og preget av kvalitet for at svarene skal kunne gis:

— Vår kommisjonen hadde for øye å gi svar så raskt som det overhode lot seg gjøre, men vi måtte samtidig være sikre i våre konklusjoner og også på at vi hadde et korrekt og fullstendig grunnlag for dem.

— Et slikt granskningsarbeid som nå skal gjøres er en kjempejobb. Kommisjonens leder, medlemmer og sekretariat vil måtte legge ned en kolossal arbeidsinnsats.

— Hva bygger du på?

— Jeg bygger på egen erfaring. De problemstillingene som allerede nå er reist etter 22. juli innebærer en betydelig jobb.

— Og det tar tid?

— Ja, det vil ta tid, sier Schei.

Kommisjonen skal avgi sin rapport innen 10. august neste år, men det åpnes for utsettelser, for eksempel i påvente av dom i en eventuell straffesak mot den terrorsiktede.