Det er gjennom den nye konsesjonsloven, som kommer i løpet av april, at landbruksministeren vil legge til rette for at de stivbente reglene for å overta mindre gårdsbruk opphører.

Den økende fraflyttingen med småbruk som blir liggende øde og ubrukt har overbevist Sponheim om at arealgrensen for å søke konsesjon blir satt til 100 dekar. For gårder som er mindre, vil det bli kurant å skifte eier, med mindre kommunene krever boplikt.

Kulturlandskap i fare

— Vi må være ærlige nok til å innrømme at vi blir stadig færre bønder her til lands. Da må vi gjøre det beste ut av det, ikke minst for å unngå at kulturlandskapet forvitrer. De som ønsker å overta et småbruk, får heller bestemme selv hvor de vil bo. Jeg ser for meg at skillet mellom hus og hytte i slike tilfeller viskes mer og mer ut. Det er denne smidigheten jeg har slik tro på, sier Lars Sponheim til Bergens Tidende.

Han er ikke i tvil om at blant annet den typiske vestlandsbonden går tøffere tider i møte. I tillegg til dagens problemer med å skaffe seg en rimelig inntekt av gårdsarbeidet, ser han svært dystert på fremtiden hvis WTO-forhandlingene om handel med jordbruksvarer ender med et sviende norsk nederlag.

Gården bare en boplass?

Sponheim er alt annet enn optimist:

— Dette er en veldig dramatisk situasjon for hele det norske jordbruket. Hvis sluttresultatet bare blir i nærheten at det WTO-administrasjonen har gått inn for, med blant annet 60 prosent tollreduksjon på importvarer, kombinert med halvering av annen støtte, vil vi stå igjen med stordrift i de aller beste jordbruksdistriktene på Østlandet og på Jæren, og kanskje også i Trøndelag.

De vanlige Vestlandsgårdene vil i så fall jevnt over bare bli rene boplasser, eventuelt i kombinasjon med reiselivet. Bøndene går med andre ord trangere tider i møte hvis de ikke har sikret seg andre inntektsmuligheter, sier statsråden.

Han ser for seg EU som en nyttig alliert, for endatil veldrevne franske gårdsbruk vil få vanskeligheter hvis WTO-forhandlerne trekker det lengste strået.

Likevel sier Sponheim uten å blunke at et norsk EU-medlemskap vil være en større trussel for våre bønder enn WTO.

BARE EN BOPLASS: Landbruksminister Lars Sponheim frykter at vanlige vestlandsgårder heretter bare vil bli en boplass.

I september 2001 ble konsesjonsgrensen hevet fra 5 til 20 dekar. Landbruksdepartementet har hatt ute til høring et forslag om å heve grensen ytterligere til 100 dekar. Av dette behøver ikke mer enn 20 dekar være fulldyrket. Håndhevingen av loven skal overlates til kommunene.

Forhandlinger innenfor WTO (Verdens handelsorganisasjon) kjørte seg helt fast og skulle være sluttført innen 1. april. Handel med jordbruksprodukter har bare vært en del av dragkampen. Mens norsk jordbruk har mye å tape på friere handel, er fiskerinæringen i motsatt situasjon.

Innenfor jordbruket er det de store eksportlandene USA, Argentina, Australia og New Zealand som presser på for å få kraftig reduksjon i subsidiene og importvernet.