— Romsatsingen har en strategisk side som er viktig for Norge. Det vil gi oss mange muligheter, eksempelvis til suverenitetshevdelse. Men samtidig må vi fremover vurdere de forsvarspolitiske konsekvensene av romsatsingen. Så langt har vi ikke tatt noen bred gjennomgang av dette i Stortinget. Men det kommer på nyåret, sier statssekretær Frode Berge i Næringsdepartementet til Bergens Tidende.

Næringsdepartementet har det overordnede ansvaret for romsatsingen. Samtidig er Forsvars-, Samferdsels-, Justis- og Fiskeridepartementet involvert.

Sak for Stortinget i januar

Berge representerte Norge på ministermøtet i romfartsbyrået ESA i desember da Norge forpliktet seg til å bruke 947 millioner kroner på ulike satsinger i verdensrommet de neste fem årene.

— Vi vil i januar eller februar fremme en sak for Stortinget om denne bevilgningen. Da vil vi også benytte anledningen til en bred gjennomgang, sier Berge.

Han ser at en slik gjennomgang også er påkrevd fordi bruken av romteknologien vil kunne få store konsekvenser på en rekke områder.

— Spørsmål som veiprising, økt sikkerhet til sjøs, på land og i luften, for eksempel ved at flyene kan gå tettere, er viktige saker. Den vanlige kvinne og mann på gaten skal merke nytten av Galileo.

Avklaringer er nødvendig

— Etter hvert vil det være naturlig å avklare sider ved prosjektet politisk, og vi må foreta politiske vurderinger, både av veiprising og andre ting. Det er jo ingen tvil om at måten man krever inn bompenger på i dag er tungvint, sier Berge.

— Men dette har politiske implikasjoner. I dag er det for eksempel opp til lokale og regionale myndigheter å innføre bompenger. Hvis dette skal opp på nasjonalt, eller til og med europeisk, nivå, må det avklaringer til, forsikrer Frode Berge.

— For Norge er det viktig og et stort sprang at det kommer et system som er bedre enn det USA-styrte GPS, at systemet er utviklet i Europa og at vi selv har herredømme over det. Det er et selvstendig poeng, at vi har herredømme over det. At man ikke er prisgitt andre er strategisk viktig for Norge som det er for andre land i ESA og EU.

Ingenting avgjort om PRS

— Skal Norge delta i den lukkede delen av Galileo - PRS?

— Vi må foreta en kost-nytte-vurdering av norsk deltakelse. Jeg er ikke i stand til nå å si om Norge ønsker å delta, men fordelen er jo at vi kan bruke systemet, om vi ønsker det.

— Det er jo slik at Norge forbereder forhandlinger for å delta i denne delen av Galileo. Hvordan kan regjeringen gjennomføre slike forhandlinger uten at noe av det er politisk klarert?

— Det er to faser i en slik prosess. Avklaringen vil bli tatt etter forhandlingene. Men det er klart at Stortinget må informeres, i en eller annen form, sier Frode Berge

Fordi PRS vil være forbeholdt myndigheter og kan være viktig i krisesituasjoner, for politi og redningstjeneste, støter myndighetene på en utfordring på grunn av store investeringer i et eget nødnett, opplyser han.

Militarisering av rommet

— EU er opptatt av å sikre Galileo mot ulike former for trusler. Hvordan ser Norge på dette?

— Jo viktigere systemet er, jo viktigere tjenestene blir for samfunnet, desto viktigere blir det å sørge for tilstrekkelig sikkerhet. Det er naturlig at Norge bidrar for å sikre systemet.

— Hvordan ser du på overvåking av verdensrommet, knyttet opp mot sikkerhet for infrastrukturen?

— Det blir en utfordring. Når vi bruker enorme ressurser på å etablere Galileo, må det samtidig brukes ressurser for å sikre det. Det kan bli en utfordring å sørge for effektiv beskyttelse, uten å bidra til militarisering av verdensrommet, sier Frode Berge

GMES er nyttig for Norge

  • EU ser på investeringen i jordobservasjon - Global Monitoring of Environement and Security - som avgjørende viktig for den felles utenriks- og forsvarspolitikken. Hvordan vurderer Norge det?

— Det er noe vi så langt ikke har vurdert, og det har ikke vært presserende med den type avklaringer. Men det er åpenbart at det vil komme debatter i kjølvannet av satsingen på romfart.

— Norge er ett av de land som har mest å tjene på GMES, både til havs og på land. I nordområdene er det for eksempel særdeles viktig når det gjelder suverenitetshevdelse. Det er ingen tvil om at GMES vil hjelpe oss, slik at vi kan følge med på isbevegelser, oljesøl og skipsaktivitet. Det er vanlig å tro at det er kystvakten som oppdager skip i nordområdene. Det er betydelig mer komplisert enn at Kystvakten oppdager skip ved å bevege seg i farvannet, som da den russiske tråleren «Elektron» ble observert. Det var ikke kystvakten som så skipet, men satellittene, sier Berge som gjentar at dette er noe Stortinget vil få anledning til å drøfte på nyåret.

— Hvorfor er det viktig for Norge å arbeide for å få bakkestasjoner til Galileo?

— Forhåpentligvis får vi en bakkestasjon med antenner på Svalbard. Det er svært gunstig i forhold til systemet og de banene som satellittene skal inn i. De tunge argumentene går på nytten for systemet. I tillegg vil det være fordelaktig å være vertsnasjon for en bakkestasjon, rent industrielt. Det vil gi tyngde i prosjektet å være vertsnasjon for en bakkestasjon, sier statssekretær Frode Berge.

Fakta/romfart

  • Norge satser stort på romfart og skal bruke 947 millioner kroner på ulike programmer i det europeiske romfartsbyrået (ESA) i perioden 2006 til 2010.
  • ESA (European Space Agency) har 17 medlemmer. Alle er EU-land, bortsett fra Norge og Sveits. Canada deltar i noen prosjekter. ESA er en uavhengig organisasjon styrt av medlemslandene. Båndene til EU er imidlertid svært sterke og regulert gjennom en rammeavtale.
  • ESA og EU er enige om å satse på to hovedprosjekter; Galileo og GMES.
  • Galileo er et nettverk av 30 kommunikasjonssatellitter. Systemet er mer n øyaktig enn det amerikanske GPS og vil være en konkurrent for det militært styrte GPS. 14 antennestasjoner og 30 sensorstasjoner vil bli bygd rundt i verden. Norge arbeider for å få en antennestasjon på Svalbard og en sensorstasjon i Antarktis.
  • Galileo drives frem som et samarbeid mellom myndigheter og private. Det foreligger omfattende og vidtrekkende forslag for kommersiell utnyttelse av Galileo. Noe av det mest grensesprengende gjelder for veinett og biler. Som en del av dette er det foreslått obligatorisk satellittkommunikasjon i alle nye biler fra 2009.
  • GMES står for verdensomspennende overvåking av miljø og sikkerhet. Programmet dreier seg om jordobservasjon. I 2011 skal den fø rste GMES-satellitten bli satt i bane. Enn så lenge brukes eksisterende kapasiteter. Data lastes for tiden ned blant annet i Tromsø. Sentralt står utviklingen av programmer for nasjonal sikkerhet og overvåking. Innledningsvis er hovedfokus på et bredt spekter av miljørelaterte programmer.
  • ESA og EU sender fjerde juledag den første testsatellitten i Galileo ut i verdensrommet. Oppskytingen skjer fra en base i Kasakhstan. Utskytingen kan følges på ESAs hjemmeside
MER INFORMASJON: Statssekretær Frode Berge i Næringsdepartementet sier det er behov for å se på de forsvarspolitiske konsekvensene av satsingen på verdensrommet.
HÅVARD BJELLAND