— Jeg sier ikke at det aldri kommer til å skje igjen, men vi skal være bedre skodd i fremtiden, lover forsvarsministeren.

Etter en halvtimes intervju om BTmagasinets dokumentar om de glemte og syke deltakerne etter oppdraget i Irak 1991, må statsråden videre. Det er mye å ta tak i nå. Ute i korridoren spør ministerens kommunikasjonsrådgiver Lars Magne Hovtun BTs journalister:

— Sa hun ikke at hun mener at de var helter? Sa hun ikke det?

— Nei, det sa hun ikke.

— Bare vent her litt, sier Hovtun.

Viktige veteraner

Det er stille i Forsvarsdepartementet fredag ettermiddag. Men bak murene ved Akershus festning har forsvarsministeren siden i fjor høst vært under press i flere tunge og store saker. Med seg som støtte til dette intervjuet har statsråden brigader Kristin Lund fra Hæren. Hun var med på å forberede oppdraget NorMedUnit/UNIKOM den gangen i 1991. Oppdraget som har fått så store konsekvenser for mange av deltakerne.

Strøm-Erichsen understreker at hun er opptatt av veteraner som har vært ute i internasjonale operasjoner. Det har vært en av de viktigste sakene hennes. Blant annet skal Forsvaret ansette 11 psykologer som skal jobbe med veteranene.

Men hun understreker samtidig gjentatte ganger at hennes viktigste oppgave er å ta vare på dem som er i utlandet eller kommer hjem akkurat nå.

— Hadde du hørt om dette oppdraget før du leste om det i BT?

— Nei, jeg kjente ikke detaljene i det oppdraget.

— Hvordan reagerer du når du leser om det?

— Alle historier veteraner forteller gjør jo veldig inntrykk.

— Veteranene snakker om bitterhet overfor Forsvaret. Hva er din kommentar til slike følelser?

— Hvis det er noe vi har jobbet mye med i min tid som statsråd, så er det nettopp oppfølging av veteraner. Vi har prøvd å lære av det som har skjedd tidligere.

— Når du leser dette, tenker du at det er noe du kan gjøre for dem på kort sikt?

— Det er to forhold, ikke sant? Det er både å være proaktiv i forhold til de soldatene vi sender ut i dag, og så har vi selvfølgelig også et ansvar for veteranene. At noen kan føle at de er glemt eller utenfor, vel, det må vi ta tak i.

Tar kritikk

I august i fjor fikk forsvarsministeren to rapporter. Begge inneholdt kritikk av systemet for oppfølging og ansvar for veteraner. Det er disse rapportene som er grunnlaget for at regjeringen vil styrke rettighetene. Litt av kritikken går på at veteranene blir overlatt det sivile helsesystem etter endt oppdrag, og at de ikke blir fanget opp av dagens trygdelover.

— Når det gjelder veteranene, så er det klart at de omfattes ikke av de tiltakene som vi har i dag. I dag har vi jo et system. Det hadde vi ikke før.

— Det sitter hundrevis av middelaldrende menn rundt om i Norge som har vært ute og føler seg utenfor systemet. Er NAV egnet til å ta imot og behandle denne typen senskader?

— Du kan ikke sende alle inn til Oslo til vår militærmedisinske poliklinikk, du må gi dem medisinske tjenester rundt om i landet.

Langt igjen

— Det aldri vært noen kontinuerlig og systematisk kartlegging av helseskader av nordmenn i utenlandsoppdrag. Syns du det er bra nok?

— Jeg kan ikke si om det har vært bra nok, men vi har jo dette medisinske registeret som ...

Her bryter brigader Kristin Lund inn: - Det har vi så vidt begynt med for over tyve år siden, men da var det et helt annet fokus. Vi har langt igjen, men det går en vei, og det er oppover.

Så føyer statsråden til:

— Det er viktig å ta vare på veteranene, men man må ikke glemme at de aller fleste som har vært ute i internasjonale operasjoner klarer seg fint, sier hun.

Vil ha dialog

— Sjefen ved Troms militære sykehus, Reidar Storvik, mener det bør opprettes en kommunikasjon mellom NorMedUnit/UNIKOM 1-deltakerne og Forsvaret. Hva sier du til det?

— Hvis det er behov, så må vi finne en kanal til å gjøre det. Akkurat hvordan, det vet jeg ikke.

— Dette oppdraget hadde 30 prosent sykelighet. Vil dere undersøke dem igjen?

— Når du utfordrer meg, så kan jeg ikke svare deg på detaljnivå hvordan vi skal gjøre dette. Men hvis det kommer en henvendelse fra noen som ber om hjelp, så gjør vi jo det vi kan for vedkommende. Det enkleste er å ha dialog med veteranorganisasjonene.

UNIKOM falt bort

— Hvordan skal Forsvaret kunne forebygge dersom de aldri har undersøkt skikkelig hva som skjer med veteranene over tid?

— Når mener du at vi burde ha undersøkt det, spør forsvarsministeren.

— Vi spør fordi Forsvarsdepartementets egen rapport understreker dette poenget.

Kristin Lund svarer isteden:

— Det har vært gjort noe. For dem som var i Golfen under krigen kom det en helseundersøkelse fem eller ti år etter. UNIKOM var en innmari liten kontingent, så det kan være at den har falt bort, men det kjenner jeg ikke til, sier brigader Lund.

— Vi kan kanskje undersøke i departementet om det ligger der? avslutter Strøm-Erichsen.

... i sannhet er helter

En stund senere kommer kommunikasjonsrådgiver Hovtun tilbake med en utskrift.

— Statsråden var litt lei seg for at hun ikke fikk sagt dette, sier han. På arket står det fire punkter:

  • Historiene som Bergens Tidende videreformidler fra FN-operasjonen i Irak har gjort sterkt inntrykk.
  • En ting som slår meg er at disse soldatene i sannhet er helter. De har reddet livet til svært mange mennesker som var uskyldige ofre etter krigen.
  • Det er et paradoks at prisen soldatene må betale etter å ha hjulpet mennesker i nød er sin egen helse.
  • Dette oppdraget er det ingen grunn til å holde hemmelig. I alle fall ikke for soldatene som var der nede. De har all grunn til å være stolte over det de har gjort.
ERSTATNING OG BEDRING: - Vete-raners rettigheter skal bedres, lover statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen. To arbeidsgrupper i regi av Forsvarsdepartementet har høsten 2007 utredet nye tiltak for å styrke veteraners rettigheter. Torsdag denne uken diskuterte regjeringen saken. Til høsten håper regjeringen å fremme et nytt lovforslag. T.v. brigader Kristin Lund fra Hæren
HÅVARD BJELLAND
FAKSIMILE: De to siste BTMagasinene har tatt for seg problemer som veteraner fra det ukjente norske Irak-oppdraget i 1991 har slitt med etter at de kom hjem.