ANJA WENDELBORG FREMO

— Mere lade, sier Aleksander Galta Knutsvik på 1 ½ år. Han koser seg med en solid sjokoladebit.

— Vi må ha litt smågodt hver dag, sier tanten til Aleksander, Ester Marie Knutsvik. På bytur med tantebarna er hun innom alle barns søtluktende og fargesprakende drømmebutikk i Stavanger; Dropsen.

Slapp av snop

Lørdagsgodt er blitt til tirsdagsgodt, onsdagsgodt og fredagsgodt. Fagfolk er bekymret over at vi får i oss stadig mer sukker.

— Det gir «tomme» kalorier og gjør at vi får i oss mindre av viktige næringsstoffer som vitaminer og mineraler, sier Knut-Inge Klepp, ernæringsprofessor og leder av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. - På kort sikt fører det til at vi føler oss slappere og mindre opplagt. På lang sikt blir vi mer utsatt for de nye folkesykdommene som diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer og ulike former for kreft, sier Klepp.

Tredobling på 40 år

Ifølge tall fra Norske sjokoladefabrikkers forening spiste hver nordmann, stor og liten, i gjennomsnitt 12,73 kilo sjokolade og sukkervarer i fjor. 5,5 milliarder kroner bruker vi på å meske oss med drops og sjokolade, smågodt og karameller.

Godterispisingen har økt jevnt og trutt de siste 40 årene. I 1960 spiste vi 4,6 kg snop, i 2000 nesten tre ganger så mye.

— I tillegg vet vi at grensehandelen øker, og 60 prosent av dem som handler i Sverige oppgir i undersøkelser at de kjøper sjokolade og sukkervarer, forteller Dag Kjetil Øyna, leder i Norske sjokoladefabrikkers forening.

Søte løgner

Det er ikke så lett å avsløre hvor mye snop som egentlig spises. Til og med Statistisk sentralbyrå (SSB) sliter.

— Vi vet at vår forbrukerundersøkelse ikke er helt pålitelig på dette området. Folk flest, og særlig ungdom, rapporterer ikke alt godteriet de kjøper. Kanskje fordi de ikke vil at foreldrene skal vite om det, sier rådgiver Eiliv Mørk, som jobber med forbrukerundersøkelser i SSB.

— Kostholdet til norske barn og unge blir mer og mer usunt, sier Bente Wold. Hun er 1. amanuensis ved Hemil-senteret i Bergen, og har gjennomført undersøkelser om helsevaner blant skoleelever i samarbeid med Verdens helseorganisasjon.

— Vi ser en klart negativ trend, forteller hun.

Gir hodepine

De samme undersøkelsene viser at ungdom oftere føler seg uvel og klager over hodepine.

— Ungdom forteller om flere og hyppigere plager. Vi vet at kostholdet er veldig viktig for god helse. Vi må nok ta inn over oss at barn og ungdom spiser mindre regelmessige måltider, og at brus og godteri erstatter vanlig frokost og formiddagsmat for en del, sier Wold.

Hun mener utviklingen er skremmende.

— Det er langt flere produkter som retter seg mot ungdom nå enn før, og barn og unge har penger og benytter seg av dem, sier Berit Wold.

Hvorfor spiser de unge så usunt?

— Vi vet at barns kosthold avspeiler de voksnes kosthold, sier Knut-Inge Klepp, ernæringsprofessor og leder av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.

- Bare to dager i uken

Henning Christensen har fått bestefar med seg inn på Dropsen.

— Jeg får spise godterier bare to ganger i uken, forteller han. Det synes han i grunnen er passelig.

— Jeg vil jo ikke ha hull i tennene heller, da, sier åtteåringen og forsvinner ut med en raus pose kandissukker.

TO GANGER I UKEN: Henning Christensen koser seg i godtebutikken. – Jeg spiser mye snop, men ikke mer enn to ganger i uken, sier åtteåringen.
FOTO: HÅKON VOLD