Et stykke sør i Sverige, i Småland, ligger det som kan bli verdens første by helt uten bruk av fossilt brennstoff. Allerede i 1996 bestemte et enstemmig kommunestyre seg for den ambisiøse målsettingen.

Växjö henter i dag over halvparten av energien sin fra biomasse, jordvarme, solenergi og elektrisitet fra fornybare energikilder. På ti år er CO2-utslippene pr. innbygger redusert med nesten en fjerdedel.

— Politisk enighet har vært vår resept. Fra vi startet har alle partiene støttet opp om programmet. I tillegg har vi fått mye ekstern støtte fordi vi var tidlig ute med å kutte utslipp, sier prosjektleder Per Wallin i Växjö.

Prislapp: 5,8 milliarder

Selv om byen er i en særstilling har også andre svenske kommuner gjort en formidabel klimainnsats de siste årene. Siden 1990 har Sveriges utslipp gått ned med 9,1 prosent. Svært mange av kuttene er gjort lokalt, særlig gjennom overgang fra olje til bioenergi. I den samme perioden har norske kommuner i snitt økt sine utslipp med hele 20 prosent. Totalt sett har norske utslipp økt med 11 prosent.

Sverige har da også investert mange penger i arbeidet. Gjennom investeringsprogrammet Klimp har svenskene lagt 5,8 milliarder kroner på bordet og redusert utslippene sine med 2,1 millioner tonn CO2. Ordningen går ut på at kommunene søker støtte fra nasjonale myndigheter til blant annet fjernvarme - og biogassprosjekter. Programmene stiller krav om at kommunene som søker har en klimaplan.

— Slik genererer søknadsprosessen i seg selv arbeid med en plan, for deretter å få penger til å sette i gang, sier Merete Dotterud Leiren ved Transportøkonomisk Institutt.

Hun har sammen med andre forskere undersøkt forskjellene mellom klimasatsingene i svenske og norske kommuner.

Fjernvarmesuksessen

I Växjö er det spesielt fjernvarmesystemet i kombinasjon med biobrennstoff som har gjort at de har lykkes så bra.

— For oss har satsingen hatt positive ringvirkninger for næringslivet og gitt nye arbeidsplasser. Men det hadde ikke vært mulig å gjennomføre dette fra starten av hvis vi ikke hadde fått eksterne penger, både fra den svenske staten og fra andre, sier Per Wallin.

Kjetil Bjørklund, prosjektleder for klimasatsingen i Kommunenes Sentralforbund (KS), er klar på at det godt utbygde fjernvarmenettet er en av hovedgrunnene til den svenske suksessen.

— Svenskene har siden 60-tallet hatt et omfattende fjernvarmenett i mange tettsteder. Derfor har det også vært lett for dem å bruke alternativ energi til oppvarming. Denne fordelen har vi ikke hatt i Norge, sier han.

I tillegg er avgiftene på klimagassutslipp høye i Sverige. Når det gjelder fyringsolje er de for eksempel dobbelt så høye som i Norge.

Kjetil Bjørklund berømmer også svenskenes informasjons-iver.

— De har jobbet veldig mye med veiledning til befolkningen. Hvis du for eksempel kjøper et hus i Sverige, får du energianalyse på kjøpet. Det kommer en person som forteller hvordan du kan være mest mulig effektiv i energibruken. Dette er ganske virkningsfullt, sier Bjørklund.

Selv om utslippsstatistikken ser dyster ut for Norge, mener prosjektlederen at det likevel ikke er helsvart.

— Det er i hovedsak transporten som gjør at klimautslippene har økt så mye. På de områdene der kommunene har ansvar som varme og avfallshåndtering, ser ikke tallene så dumme ut, sier han.

Bussene er på vei

Nå er det transportsektoren som står for tur i kommunen Växjö. Ifølge forskerne som har undersøkt suksessen i Sverige, er dette en av svakhetene ved programmet. Det er få kommuner som har fått til tiltak som arealplanlegging, fortetting av bysentrum og gode kollektivløsninger.

Wallin og kollegene hans satser offensivt likevel. Bussene skal bli flere, sykkelveiene utvides og fossilt drivstoff erstattes av biogass.

— Dette blir langt mer krevende enn det vi har gjort til nå. Målet er å få innbyggerne til å velge sykkel - og kollektivtransport. Vi jobber også med å få til en samlastingssentral. Alle leveranser til kommunen skal komme til ett sted, og så transporteres videre med miljøvennlige kjøretøy, sier Wallin.

Kommunen må sette inn et ekstra gir for å nå målsettingen om å bli verdens første by som ikke bruker fossilt brennstoff. Det er ikke alltid like lett. Selv om politikerne i byen er enige om å kutte klimautslipp, er meningene blant innbyggerne mer delte.

— Vi har selvfølgelig de som vil kjøre bilen sin uansett her også, sier Wallin.

Växjö har i dag over 100 internasjonale besøk i året på grunn av den offensive klimapolitikken.