• Dette er et problem for rettssikkerheten. Det burde være i samfunnets interesse å sørge for at forskjellene ikke var så enorme, sier førstestatsadvokat Walter Wangberg.

Mens han tjener rundt en halv million kroner i året, har advokatene som forsvarer lovbryterne ofte det tredoble. Statistikk viser at forskjellene bare blir større og større.

Kompetanse forsvinner

Konsekvensen er at dyktige jurister søker seg bort fra både politiet og statsadvokatembetet.

— Noen er idealister, men vi må bare innse at kompetansen forsvinner bort fra påtalemyndigheten. Det er svært beklagelig, sier Wangberg.

For to år siden ble det fremlagt en rapport med forslag til en rekke tiltak for å jevne ut forskjellene. Ifølge Wangberg er ingenting fulgt opp.

— Riksadvokaten har uttrykt forståelse for vår situasjon, men ingenting har skjedd i praksis.

— Påvirker dette motivasjonen?

— Ikke i enkeltsaker, men på sikt er det klart at det gjør det. Det er også et problem for arbeidsmiljøet, sier Wangberg.

Forstår frustrasjon

— Det er vi som har bevisansvaret i en straffesak. Det er mye som står på spill, og en stor innsats blir lagt ned. Når forsvarerne har tre ganger så mye i lønn, og kanskje mer enn det, skjønner jeg at mange kolleger oppfatter det som provoserende, sier Wangberg.

At de sivile advokatene tjener flere millioner kroner, har han en viss forståelse for.

— Dette er advokater som jobber mot private selskaper, og som av den grunn kan tjene godt. Deres innsats er viktig i mange saker hvor store verdier står på spill. Da er det rett og rimelig at også advokatene får betalt, sier Wangberg.

— Men det er heller ikke tvil om at det har utviklet seg en grådighetskultur blant advokater, legger han til.

Odd A. Drevland, som tjente halvannen million på sin advokatgjerning i fjor, er langt på vei enig.

— Det er et problem at en del advokater tar seg så godt betalt at mange ikke har råd til å gå i retten med en sak. Bruk Bergens Tidende som eksempel. Blir avisen saksøkt, kan den svare med å bruke advokater som koster flere tusen kroner timen. Det kan skremme mange fra å prøve, mener Drevland.

- Fortjener lønnen

Han mener derimot at strafferettsadvokater ikke tjener for mye.

— Man kan ikke bare se på inntekten isolert sett. De som driver med strafferett har store utgifter eksempelvis med å holde kontor. Det er mye ukurant arbeidstid, og de som tjener mye jobber også lange dager. Det er også viktig å ta med at mange advokater langt fra har slike inntekter som det her blir vist til, sier Drevland.

— Skjønner du at folk kan bli provosert over de store forskjellene mellom forsvarere og jurister fra påtalemyndigheten?

— Ja, det gjør jeg. Og forskjellene kan være et problem for rettssikkerheten fordi politiet blir tappet for de flinke juristene. De hadde ikke vært meg imot om de tjente mer, sier Drevland.

Tilbake hos førstestatsadvokat Walter Wangberg er lønn et hyppig samtaletema blant kolleger.

— Vi er blitt lønnstapere uten at vi skjønner hvorfor. Det er et problem for demokratiet at det er blitt slike lønnsforskjeller, sier Wangberg.

TAPER: Førstestatsadvokat Walter Wangberg (til v.) innser at han og resten at juristene i påtalesystemet er blitt lønnstapere. - Kompetansen forsvinner bort fra påtalemyndigheten. Det er et problem for rettssikkerheten, sier Wangberg, her i samtale med forsvarsadvokat Odd A. Drevland i Olsviksaken.